Vergemål – et lotteri?

En mann fikk slag, ble helt pleietrengende og kom på sykehjem. Han var gift påny. Kommunens overformynderi oppnevnte ektefellen som verge for ham.

Det likte sønnen fra forrige ekteskap dårlig og klaget, men fikk ikke medhold. Han klaget påny. Og påny. Og påny, med stadig mer infamerende påstander om fars nye familie, særlig ektefellen. Han opprettet en blogg med løpende sjikane mot dem.

Vergereformen overførte i 2013 ansvaret for vergemål fra kommunale overformynderier til fylkesmannen. Sønnen klaget da dit, men fikk like lite medhold der. Han klaget påny.

Da tok fylkesmannen opp klagen, varslet ektefellen om at vergemålet ble vurdert fratatt henne og en ny verge oppnevnt! Hun ba om bistand av advokat Helge Hjort, som minnet fylkesmannen om fylkesmannens avslått året før. Var det gått i glemmeboken? Også overformynderiet hadde avslått hans krav mange ganger. Var det også glemt? Fylkesmannen ble rådet til å sette seg inn i sakens forhistorie før nytt vedtak ble truffet.

Til ingen nytte: Fylkesmannen fratok ektefellen vergeoppdraget og oppnevnte ny verge. Vedtaket ble påklaget, siden intet i saken tilsa at fylkesmannen burde mene noe annet denne gangen enn han hadde gjort sist, og overformynderiet mange ganger før.

Da snudde fylkesmannen, ga oppdraget tilbake til ektefellen (og sendte henne regning for arbeidet den nye vergen hadde gjort mens han var oppnevnt! Etter klage gikk fylkesmannen tilbake på det, og dekket regningen selv. Men arbeidet med å besvare fylkesmannens varsel ble ikke dekket. Etter klage ga fylkesmannen seg på dette også.)

Sønnen fra første ekteskap ga seg ikke. Han klaget over at ektefellen hadde fått tilbake vergeoppdraget. Fylkesmannen avviste klagen. Sønnen klaget for nte gang, nå over avvisningen. Han fikk medhold, klageinstansen påla fylkesmannen å realitetsbehandle klagen. Da vedtok fylkesmannen påny å frata ektefellen oppdraget!

Ny klage ble inngitt, men Statens sivilrettsforvaltning stadfestet vedtaket. Ektefellen ble fratatt vergeoppdraget

Saken pågikk i to og et halvt år. Fylkesmannen traff 15 vedtak og måtte omgjøre halvparten, mange gjaldt ektefellens saksomkostninger på mer enn 100.000 kroner. Hva saksbehandlingen har kostet skattebetalerne er uvisst.

Summum ius, summa injuria. Var det en god idé å overlate ansvaret for vergemålssaker til fylkesmannen?