– Noe av det mest graverende jeg har sett

Advokat André Møkkelgjerd bistår en klient som har helt spesielle utfordringer når det gjelder å kommunisere sitt beskyttelsesbehov til utlendingsmyndighetene. Klienten har verken språk, skriftspråk og behersker heller ikke tegnspråk. Etter 4,5 år i Norge har forvaltningen ennå ikke snakket direkte med henne på en måte hun forstår, til tross for at hun har anført at hun er offer for menneskehandel. Saken er fortsatt ikke endelig avgjort av Utlendingsnemnda.

Advokat Møkkelgjerd uttaler til avisa Gudbrandsdølen Dagningen 17.1.2023 at:

– Senait Andom Meskel er i en så sårbar og utsatt situasjon at det eneste riktige både juridisk og menneskelig er å innvilge henne en oppholdstillatelse i Norge der hun har nære slektninger som kan hjelpe henne i hverdagen.

Les lederen her: https://www.gd.no/selvsagt-ma-senait-fa-bli/o/5-18-1692796

Og selve saken her (bak betalingsmur): https://www.gd.no/advokat-noe-av-det-mest-graverende-jeg-har-sett/s/5-18-1685204

God jul!

Vi ønsker alle en riktig fin jul og et godt nytt år!

Jul

Langvarig og ugrunnet berostillelse av et barns sak om statsborgerskap

Advokat André Møkkelgjerd har bistått en klient i en sak om lang saksbehandlingstid ved søknad om norsk statsborgerskap. Et barns søknad om norsk statsborgerskap tok om lag fire og et halvt år å behandle fordi det forelå mistanke som kan gi grunnlag for tilbakekall i saken til én forelder.

UDI fattet vedtak om statsborgerskap etter at Sivilombudet foretok undersøkelser. Ombudet kritiserer UDI for ikke å ha overholdt forvaltningsloven § 11 a tredje ledd som angir at det skal gis et foreløpig svar og redegjøres for grunnen til forsinkelser i saksbehandlingen. Sivilombudet konkluderer også med at UDIs behandlingstid på om lag fire år og fem måneder ikke oppfyller forvaltningslovens krav om å behandle saken «uten ugrunnet opphold».

UDI uttaler det nå skal foretas en gjennomgang av andre statsborgerskapssaker med barn der én forelder har åpen tilbakekallssak. UDI skal også utarbeide rutiner for at feilen ikke skal gjenta seg: https://www.sivilombudet.no/uttalelser/langvarig-og-ugrunnet-berostillelse-av-et-barns-sak-om-statsborgerskap/

FRI RETTSHJELP – OPPDATERT HELSESJEKK FOR 2022

Av André Møkkelgjerd og Helge Hjort, advokater i Advokatfirmaet Sulland

Flere har tatt til orde for at den norske rettsstaten trenger en jevnlig helsesjekk. Her er en oppdatert helsesjekk for 2022 med særlig fokus på tilgangen til fri rettshjelp.

Status 2022: En multimorbid rettsstat

Rettstatens helsetilstand er nå så alvorlig at befolkningen bør advares om at deres rettssikkerhet ikke er sikret hvis de en dag skulle bli utsatt for den. Den gir også grunn til å advare fremtidige jurister mot å velge advokatyrket, slik fri rettshjelpsarbeid faktisk fortoner seg.

Bør man få betalt for utført arbeid?

Fri rettshjelpssaker honoreres ofte med en «stykkpris». En straffesak som varer i 2 timer gir rett å få dekket 6 timers advokatarbeid, inkludert tiden i retten. Varer saken i 3,5 timer dekkes 8 timers arbeid, inkludert rettsmøtet. Først hvis saken varer ut over fem dager i retten er man sikret dekning for det faktiske arbeid som utføres.

De fleste trygdebedragerisaker vil være stykkprisbetalt. NAV-skandalen og nyere rettskandaler burde fremtvinge en helt annen prioritering av fri rettshjelp hos våre politiske myndigheter. Vil det skje?

Saker om tilbakekall

Mennesker som trues med å bli kastet ut av landet får tre timer fri rettshjelp for å få utarbeidet et tilsvar til forhåndsvarsel, og én time til å skrive klage. Noen av dem har mange tiårs opphold i Norge. Sakene er ofte omfattende. Gjelder saken en familie, gis én times tillegg for ektefellen og én time pr. barn mellom 14 og 18 år. En familie med to voksne og to barn får altså seks timers advokatbistand.

I saker om tilbakekall av statsborgerskap har Hanne Krogenæs og André Møkkelgjerd i en tidligere kronikk (Klassekampen 11.9.2020) påpekt at Stortinget trolig misforsto hvordan reglene om fri rettshjelp fungerer og hvor lite rettshjelp lovgiver faktisk vedtok da tilbakekallsreglene ble endret. Istedenfor domstolsbehandling ble det bestemt at slike saker skulle gå som forvaltningssaker i Utlendingsnemnda med et garantert nemndmøte. Rettshjelpsdekningen ga én time til klage etter nytt regelverk pluss fem timer for nemndmøtet – som ofte varer i 6-7 timer, og ingenting til å forberede saken.

Rettshjelpsutvalget (NOU 2020:5 Likhet for loven — Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven)) har påpekt at dagens stykkpriser ikke dekker nødvendig arbeid. På side 235 foreslår utvalget å øke satsene til mer enn det dobbelte. Utredningen ble sendt på høring for to år siden, men forslaget er foreløpig ikke fulgt opp.

Hva er en advokat på fri rettshjelp verd?

Salærsatsen for 2022 er kr. 1121 pr time. Ut fra lønns- og prisutviklingen har den i mange år vært underregulert. Etter en mye omtalt aksjon blant forsvarerne i Norge, som lammet Høyesteretts straffesaksbehandling i flere måneder, opprettet justisminister Mehl et salærråd. Det skal gi  regjeringen råd om rettshjelpsatsen bør økes og hvor mye. Regjeringen foreslo en økning for neste år med 19 kroner. Aksjonens initiativtager advokat Frode Sulland mente det var «i strid med de intensjoner som er uttrykt i avtalen mellom Justisdepartementet og Advokatforeningen». Statens egen advokat Regjeringsadvokaten verdsetter sitt arbeid til 1600 kroner eller mer. Det er ikke så langt unna Advokatforeningens innspill til 2023-budsjettet, som anslo en bærekraftig sats til kr. 1589.

Bør en som vinner frem med sin klage få dekket sine saksomkostninger?

I dag kan en som når frem med sin klage få dekket sine sakskostnader etter forvaltningsloven § 36. I utvalget som har lagt frem forslag til ny forvaltningslov har flertallet foreslått å avskaffe den retten. Begrunnelse: Borgernes rettssikkerhet ivaretas tilstrekkelig av forvaltningens veilednings- og utredningsplikt. Det er velkjent at NAV veiledet og utredet EØS-reglene slik at tusenvis av trygdemottakere fikk uriktige tilbakebetalingskrav. Mange ble også straffedømt og fengslet for trygdebedrageri, for noe som har vist seg å være lovlige handlinger.

Blir det gitt rettshjelp av tilstrekkelig kvalitet?

Bare hvis et vedtak endres til gunst for parten kan sakskostnadene kreves dekket. Endres det ikke, er statsforvalterne salærfastsettende myndighet og avgjør om arbeid ut over stykkpris har vært rimelig og nødvendig. Bare dersom mer enn dobbelt så mange timer som stykkpris er brukt, kan advokaten søke om å få dekket sitt faktisk utførte arbeid. Statsforvalterne skriver i sine vedtak at «stykkprissatsen som er fastsatt til for eksempel 3 timer, er ment å dekke inntil 6 timer bistand i saken». Advokaten bærer den økonomiske risikoen for sitt merarbeid, og er forpliktet av de advokatetiske regler til å fullføre sitt oppdrag. Mindre merarbeid enn dobbelt dekkes ikke, ut fra den tankegang at noen saker kan utføres på kortere tid enn stykkpris, betalingen vil derfor over tid jevne seg ut.

Et slikt system premierer raskt arbeid. Det rettssøkende publikum bør være betenkt over kvaliteten systemet med stykkpris oppfordrer advokater til å nedlegge i slike saker.

Bør advokater gjøre mer administrativt arbeid?

Arbeidet med å kreve salær må utføres av den som utfører arbeidet, og administrativt arbeid dekkes ikke. Til å utføre slikt arbeid har advokatfirmaer ofte fagkyndig personell. Før kunne salærkrav sendes pr. post. Nå har staten digitalisert dette, opprettet www.rettsrad.no og fra juli 2022 gjort den elektroniske løsningen obligatorisk. I høringsnotatet ble det fremhevet at det ville være et effektiviserende tiltak – for staten, og at det ville være tidsbesparende for advokatene. Men det er bare advokater som har tilgang til rettsrad.no, ikke advokatsekretærer.

Det er kanskje effektivt for salærfastsettende myndighet å gjøre det umulig for administrativt ansatte i advokatfirmaer å gjøre administrativt arbeid, men kostnaden for effektiviseringen veltes dermed over på advokatene. Vi har spurt justisministers Mehls departement om når advokatsekretærer vil bli gitt tilgang til rettsråd.no og har purret, men får ikke svar. Vi håper denne bekymringsmeldingen kan bidra til at Justis- og beredskapsdepartementet svarer.

Russiske militærnektere, droner og spioner – hvem har rett på asyl?

Advokat André Møkkelgjerd har sammen med tidligere kollega og nå stipendiat ved Universitetet i Bergen, Marthe Sleire Engedahl, skrevet kronikk om russiske militærnekteres rett til asyl. Spørsmålet har blitt reist etter at Russland varslet delvis mobilisering av reservestyrker til krigen i Ukraina. Kronikken er publisert i Klassekampen

Russiske militærnektere, droner og spioner – hvem har rett på asyl?

FNs flyktningkonvensjon definerer hvem som har rett på status som flyktning. Flere vilkår må være oppfylt, og det er ikke nok å «bare» være militærnekter. Hvis UDI vurderer at vilkårene er oppfylt, vil asylsøkeren etter utlendingsloven ha krav på asyl og flyktningstatus i Norge.

På lik linje med Norge, har Russland lov til å straffe personer som unndrar seg lovlig innkalling til militærtjeneste. Men straff for militærnekting vil gi rett til flyktningstatus dersom militærtjenesten medfører risiko for tvungen deltakelse i en konflikt som er fordømt av det internasjonale samfunnet på grunn av krigsforbrytelser. Det er ikke et krav om at straffen må være ekstraordinær.

FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) slår dette fast i sin Håndbok. Ifølge Stortinget og Høyesterett skal UNHCRs syn på flyktningkonvensjonen veie tungt. En slik praksis er i samsvar med EU-reglene om flyktningstatus og med rettspraksis i flere land.

Sagt med andre ord: En person som står i fare for å bli involvert i krigsforbrytelser har krav på flyktningstatus dersom vedkommende vil bli straffet i hjemlandet for å motsette seg handlingen.

Plikt til å nekte å delta i krigsforbrytelser

Krigsforbrytelser utgjør det vi kaller grove brudd på regler i krig. En soldat som begår en slik forbrytelse, kan holdes strafferettslige ansvarlig for dette. Det betyr at selv om en russisk soldat får en ordre som innebærer å begå en krigsforbrytelse, vil utførelsen av ordren i de aller fleste tilfeller resultere i at personen kan straffes. Grunnen til dette er at en slik ordre er ulovlig. Soldaten har en selvstendig plikt til å ikke følge den.

Flyktningkonvensjonen sier at en person som har begått en krigsforbrytelse, eller medvirket til dette, kan ekskluderes fra flyktningstatus. I praksis betyr dette at en person som i utgangspunktet har rett til å anses som flyktning ikke vil få denne beskyttelsen på grunn av de ulovlige krigshandlingene personen har deltatt i eller medvirket til.

Det ville utgjøre en selvmotsigelse dersom en militærnekter ikke blir gitt mulighet til å unngå å delta i handlinger som i seg selv ville føre til straffeansvar og utelukkelse fra flyktningstatus.

Hva norske myndigheter må vurdere

FNs generalforsamling har fordømt Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina, og en FN-kommisjon har dokumentert at russiske soldater har begått et større antall krigsforbrytelser i landet.

Gitt disse forholdene må UDI ta stilling til følgende når de vurderer om en russisk militærnekter har rett på flyktningstatus og asyl:

Er det «noenlunde sannsynlig» at personen som har søkt om asyl er en russisk militærnekter? I jussen kaller vi dette et dempet beviskrav.

Hvis ja: Er det en reell risiko for at personen vil bli involvert i krigsforbrytelser i sin militærtjeneste, og hvis ja, vil vedkommende risikere straff for å unndra seg dette?

Fordi konsekvensene ved en eventuell feilvurdering er så alvorlige, må beviskravet være lavt. I tillegg vil det være krevende for asylsøkeren å fremlegge bevis på noe som vil kunne skje i fremtiden, i et annet land, i en krigssituasjon.

Dette er utfordrende bevistemaer, og UDI vil måtte basere seg på den informasjonen som er tilgjengelig på vedtakstidspunktet og foreta konkrete og individuelle vurderinger. Det kan imidlertid ikke være noen tvil om at den delvis mobiliseringen av russiske reservestyrker er knyttet til Russlands krigføring i Ukraina. Det er heller ingen tvil om at russiske styrker har begått et stort antall krigsforbrytelser i landet.

Russiske spioner og droner

Det har blitt hevdet at russiske militærnektere kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for Norge. En russisk infiltratør har ikke krav på flyktningstatus og dermed heller ikke på asyl. Men uten å ta konkret stilling til den enkelte asylsøknad kan Norge risikere å returnere personer som har et reelt beskyttelsesbehov. Derfor har Norge har en plikt til å behandle, og innvilge, asylsøknader fra russiske borgere dersom vilkårene er oppfylt.

Samtidig er flyktningkonvensjonen ikke til hinder for at norske myndigheter, etter nærmere angitte vilkår, begrenser bevegelsesfriheten til en asylsøker, iverksetter etterforskning og straffeforfølgelse, eller utviser personen.

I tillegg åpner konvensjonen for en snever unntaksadgang til å iverksette øvrige sikkerhetstiltak. Unntaket gjelder under væpnet konflikt eller andre alvorlige og ekstraordinære situasjoner. Siden Norge er ikke part i Russland-Ukraina-konflikten må det vurderes om Russland utgjør en så alvorlig trussel for Norge at situasjonen kan betegnes som ekstraordinær. Adgangen gjelder kun enkeltpersoner, ikke alle militærnektere fra Russland. Tiltakene må være midlertidige og essensielle for Norges sikkerhet.

Krigen har satt Norge i en krevende situasjon. Folkeretten er ikke til hinder for at Norges grenser sikres, men frykten for russisk spionasje må ikke gå på bekostningen av rettssikkerheten til asylsøkere med et reelt beskyttelsesbehov.

UNE omgjorde i tilbakekallssak der tilbakekreving av NAV-ytelser var tema

Advokat André Møkkelgjerd representerte nylig en klient i Utlendingsnemnda som hadde fått vedtak fra UDI om tilbakekall av statsborgerskap og varig utvisning fra Norge.

I klagen ble det anført at UDI hadde lagt til grunn en uriktig forståelse av hva aktiv bruk av flere identiteter innebærer, at helsesituasjonen ikke skal vurderes isolert etter terskelen for praksis etter utlendingsloven § 38, og at det forhold at klienten hadde vært sykemeldt over lengre tid og ville få krav om tilbakebetaling av ytelser fra NAV dersom UNE fattet vedtak om tilbakekall, måtte vektlegges tungt i en forholdsmessighetsvurdering.

UNE tok klagen til følge på alle punkter og omgjorde UDIs vedtak slik at klienten fikk beholde sitt norske statsborgerskap.

Aktiv bruk av flere identiteter
UNE skrev som følger om bruken av flere identiteter:

Nemnda er imidlertid ikke enig med UDI at klageren aktivt har benyttet ulike identiteter slik forarbeidene beskriver som skjerpende omstendigheter. Nemnda legger til grunn at klageren har holdt fast ved den falske identiteten [klageren] oppga ved ankomst, og som [klageren] tilsynelatende konsekvent har benyttet under oppholdet i Norge, også ved nye søknader om opphold og etter hvert norsk statsborgerskap.

UNE var også uenig med UDI når det gjelder om klienten hadde medvirket til å avklare sin identitet. UNE la vekt på at klienten:
[…] innrømmet å ha gitt uriktige opplysninger da [klageren] forklarte seg i forvaltningssamtale hos politiet [dato]. Nemnda mener at klageren da medvirket til å avklare sin identitet gjennom sin omfattende forklaring, erkjennelse av forholdet og fremleggelse av kopi av ny fødselsattest.

Vurderingen av helsesituasjonen
UDI viste i sitt vedtak til at «helseproblemene dine ikke er av en akutt og livstruende art», og pekte med dette direkte tilbake på fast praksis etter utlendingsloven § 38 om opphold på humanitært grunnlag. UNE var enig med advokat Møkkelgjerd i at helseopplysninger skal inngå i avveiningen av momentene som taler for og imot tilbakekall etter statsborgerloven § 26 og uttalte:
I forarbeidene nevnes ikke hensyn til helsesituasjonen som et moment som bør vurderes under forholdsmessighet, men departementet presiserer at momentene som er listet opp ikke er uttømmende. Nemnda mener det er naturlig å legge vekt på klagerens helsesituasjon under forholdsmessigheten av vedtaket da det har betydning for vurderingen av hvilke konsekvenser vedtaket om tilbakekall får.
[…]
Nemnda mener at helseopplysningene må inngå i helhetsvurderingen av om tilbakekallet er uforholdsmessig, og at det er en annen og lavere terskel for dette enn når helseopplysninger vurderes som oppholdsgrunnlag i medhold av utlendingsloven § 38 og sterke menneskelige hensyn. Nemnda legger til grunn at klagerens helseproblemer i Norge er langvarige og kan ha årsak i forhold fra før [klageren] kom, og uansett ikke utelukkende er knyttet til en uavklart situasjon rundt tilbakekallet av statsborgerskapet […]. Nemnda legger stor vekt på klagerens helseutfordringer i vurderingen av om tilbakekallet er uforholdsmessig. (vår utheving)

Tilbakekreving av ytelser fra folketrygden
Denne saken var første nemndmøte advokat Møkkelgjerd deltok i etter at betydningen av tilbakekreving av ytelser fra folketrygden fikk medieoppmerksom gjennom medieoppslag i en kronikk fra advokat Møkkelgjerd i Klassekampen 4. april 2022: https://www.advokatsulland.no/tilbakebetalingskrav-av-trygd-et-argument-for-foreldelse-i-statsborgersakssaker/ og på TV2 7. april 2022 (Uføre Hassan mistet statsborgerskapet – så fikk han varsel fra NAV om å betale tilbake 2,3 millioner kroner): https://www.tv2.no/a/14703075/

UNE gjenga medieomtalen i vedtaket og at dette ble anført under nemndmøtet, men kommenterte ikke direkte om det fikk betydning for forholdsmessighetsvurderingen.

UNE omgjorde

Konklusjonen ble at UNE omgjorde UDIs vedtak, fra tilbakekall av statsborgerskap og varig utvisning fra Norge, til at klienten fikk beholde sitt norske statsborgerskap.

Saksøker staten for manglende helsehjelp og menneskerettighetskrenkelser på Trandum

Advokat André Møkkelgjerd bistår en klient med et søksmål mot Justis- og beredskapsdepartementet etter at klienten ikke fikk forsvarlig helsehjelp på utlendingsinternatet på Trandum.

Formålet med søksmålet er å få retten til å fastslå at klientens menneskerettigheter ble krenket og at klienten skal gis oppreisningserstatning for krenkelsene.

Hør innslaget på NRK Nyhetsmorgen 30.5.2022 her (fra ca. 14:30): https://radio.nrk.no/serie/nyhetsmorgen/NPUB32010622

 

Barn har rettigheter etter sosialtjenesteloven uavhengig av foreldres oppholdsstatus

Det rapporteres jevning om at norske barn bor på asylmottak på grunn av deres foreldres oppholdsstatus i Norge, se f.eks.: https://www.utrop.no/nyheter/nytt/261124/ og https://www.tv2.no/a/9669167/

Advokat André Møkkelgjerd representerte nylig en familie der Statsforvalteren konkluderer med at et NAV-kontor ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til barnets beste fordi barnas selvstendige rettigheter etter sosialtjenesteloven ikke ble vurdert.

Klienten bodde ikke på asylmottak, men retten til å bo på mottak ble undersøkt fra NAVs side i saksbehandlingen som et alternativ fordi en forelder uten lovlig opphold har begrensede rettigheter etter sosialtjenesteloven gjennom forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge.

Advokat Møkkelgjerd fasthold på vegne av klientene at barna som norske statsborgere verken har rett eller plikt til å bo på asylmottak, og at NAV måtte vurdere hva som var til barnas beste og hvilke selvstendige rettigheter barna har etter sosialtjenesteloven. Det ble videre fremhevet at barnekonvensjonen artikkel 2 forbyr diskriminering av barn basert på deres foreldres oppholdsstatus.

Statsforvalteren påpekte at barn er omfattet av foreldres søknad om økonomisk stønad, at de som norske statsborgere har fulle rettigheter etter sosialtjenesteloven, uavhengig av morens rettigheter. Det er videre ikke noen aldersgrense etter sosialtjenesteloven. Ved behandling av søknader fra personer med forsørgeransvar for barn, skal Nav-kontoret sikre at det foretas en kartlegging av barnas behov.

Det midlertidig botilbudet, med hotellopphold i flere måneder og transport til og fra skole i taxi, innebar ifølge Statsforvalteren at barna ikke var sikret forsvarlig livsopphold, jf. sosialtjenesteloven § 4. Barna har som norske statsborgere rett på livsopphold, og ikke bare matpenger/hjelp i en nødsituasjon. NAVs vedtak var derfor lovstridig etter sosialtjenesteloven § 18.

Statsforvalteren avsluttet med noen generelle bemerkninger til Nav-kontoret.

Statsforvalteren bemerket at Nav-kontoret har en selvstendig plikt til å hjelpe personer i nødssituasjoner. Det kan ikke henvises til en annen instans, som barnevernet, for at de skal ivareta Nav-kontorets hjelpeplikt. Statsforvalteren påpekte videre at det ikke er nok å omtale en konkret stønad som tilstrekkelig, det må gjøres en konkret og individuell vurdering som må fremgå av vedtaket.

Det ble videre påpekt at NAV ikke kan henvise noen til å benytte nettverket sitt for overnatting. Sosialtjenesteloven § 27 innebærer en plikt til å gi en naturalytelse, noe som innebærer at Nav-kontoret må skaffe et konkret og tilgjengelig botilbud til den som ikke klarer det selv.

Endelig påpekte Statsforvalteren at saken hadde avdekket feil ved Nav-kontorets rettsanvendelse og saksbehandling og rådet Nav-kontoret til å bruke denne saken til å se om det er behov for endringer for å forebygge lignende feil i andre saker fremover.

At norske barn har selvstendige rettigheter uavhengig av foreldrenes oppholdsstatus er klart nok, men at de faktisk får sine rettigheter oppfylt er ikke like selvsagt. Norske barn som bor på asylmottak, og som får begrensende rettigheter etter sosialtjenesteloven fordi deres foreldre ikke har lovlig opphold, bør påklage NAVs vedtak til Statsforvalteren.

Tilbakebetalingskrav av trygd, et argument for foreldelse i statsborgersakssaker

Kronikk av advokat André Møkkelgjerd i Klassekampen 4.april 2022: 

Stortinget behandler 7. april et nytt representantforslag om foreldelsesfrist i saker om tilbakekall av statsborgerskap. Én konsekvens av forrige lovendring i 2019, som først våren 2022 materialiserer seg, bør vurderes nøye i den nye debatten om foreldelse og forholdsmessighet.

 

Lovendringer i 2019 

Stortinget vedtok 3. desember 2019 endringer i statsborgerloven som innebærer at det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering når statsborgerskap kalles tilbake. Helt konkret kan statsborgerskap ikke tilbakekalles dersom det vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene.

Departementet utdypet og presiserte konkrete momenter som inngår i forholdsmessighetsvurderingen, som forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til riket, og fremhevet at listen med momenter ikke er uttømmende. Ett moment som burde vært nevnt er situasjonen for dem som er trygdet.

I UNEs oversikt til og med 3.2.2022 fremgår det at 44 av 79 behandlede saker på daværende tidspunkt hadde endt med ny oppholdstillatelse. Men statsborgerskapet ble tilbakekalt. Hvor mange av disse personene – som nå igjen er å anse som utlendinger – som har mottatt uføretrygd, er ukjent. Men de vil våren 2022 få et forhåndsvarsel om krav om tilbakebetaling av trygden. Selv om det er regler om foreldelse av slike krav, varsler NAV krav om tilbakebetaling av så høye beløp som tre millioner kroner. NAV mener utføretygd utbetalt for opptil 13 år siden kan kreves tilbakebetalt, med 10 prosent strafferente.

 

Følgefeil og vilkår for trygd

 For å motta trygd må man være medlem i folketrygden. Medlemskap forutsetter lovlig opphold i Norge. Det er naturlig, uten lovlig opphold har man heller ikke som utgangspunktet krav på å ta del i fellesskapsgodene.

 

Når en person får sitt norske statsborgerskap tilbakekalt fordi utlendingsmyndigheten mener at vedkommende har gitt uriktige opplysninger om sin egen identitet innebærer det at personen ikke skulle hatt lovlig opphold i utgangspunktet, og dermed heller ikke medlemskap i folketrygden.

Men i mange av disse tilbakekallssakene ligger «forholdet» – de uriktige opplysningene – svært lang tilbake i tid. Dette er bakgrunnen for den politiske debatten om det bør gis en form for tilgivelse i form av en foreldelsesfrist, eller en «tilgivelse light» gjennom en forholdsmessighetsvurdering som kan ende med fortsatt rett til opphold i Norge, men ikke som norsk statsborger.

I disse sakene betyr statsborgerskapet ikke bare en følelsesmessig tilknytning. Den konkrete forholdsmessighetsvurderingen kan bety forskjellen på en trygg alderdom eller økonomisk ruin. Tilbakekall av statsborgerskap trenger ikke være noen indikasjon på at vedkommende ikke fyller vilkårene for uføretrygd basert på en medisinskfaglig vurdering, og mye tilsier nok også at mange ved ny søknad om uføretrygd vil få dette. At noen er arbeidsufør betyr også at vedkommende neppe har arbeidsevne til å betale tilbake millioner.

Denne situasjonen har meg bekjent vært fraværende i debatten om både forholdsmessighet og foreldelse. At det er relevant i en forholdsmessighetsvurdering bør være klart nok. Det fremgår av disse sakene at det har vært kontakt mellom NAV kontroll og utlendingsforvaltningen før lovfestingen av forholdsmessighetsvurderingen i 2019. Hvorfor det ikke er tatt opp som et relevant moment både i debatten og forarbeidene til lovfestingen av forholdsmessighetsvurderingen, kan man bare spekulere i.

 

Nytt forslag i 2022

 Bakgrunnen for det nye representantforslaget fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Seher Aydar, Marian Hussein og Grete Wold er at UNE tolker og anvender den nye bestemmelsen om forholdsmessighet for strengt. Forslagstillerne viser til at det i forbindelse med et tidligere representantforslag om foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap (Dokument 8:43 S (2018–2019) fremgikk klart at lovfestingen av forholdsmessighetsvurderingen var et alternativ til foreldelsesfrist som ville ivareta de samme interessene som en foreldelsesfrist, men samtidig gi myndighetene mulighet til å tilbakekalle i særlige tilfeller.

 

Stortinget bør ta med seg konsekvensene av sine valg for de trygdede. Dette er personer som er uten arbeidsevne og som skal fortsette bo i Norge, og som må betale dyrt – i dobbel forstand – for sine feil. Er det Stortingets intensjon å gi dem som får fortsatt opphold uholdbar økonomi, selv om de ellers fylte vilkårene for uføretrygd da det ble innvilget? Informasjon om disse konsekvensene bør være i kjernen av forholdsmessighetsvurderingen UNE skal foreta, men har altså neppe blitt vurdert av UNE da sakene ble behandlet etter nytt regelverk.

Det dreier seg om personer som er syke og ikke kan arbeide. Skal de få «dobbel» straff for å ha gitt uriktige opplysninger? Er den politiske beslutningen å tilgi dem litt (du får fortsatt opphold), men ikke helt (du mister statsborgerskapet), og dessuten sende dem til sosialkontoret?

 

Foreldelsesfrist er riktig og viktig

 Hvis Stortinget ikke ønsker en slik situasjon, må det vedtas en foreldelsesfrist. Det bør gå en grense for hvor lenge et statsborgerskap kan tilbakekalles.

For de som faller utenfor det politisk bestemte skjæringspunktet for foreldelse, kan det sies noe om vektingen av en slik situasjon i en forholdsmessighetsvurdering, og om det bør gjøres endringer i NAVs regelverk, og samtidig legges føringer for NAVs praktisering av regelverket i slike saker.

 

Sivilombudet kritiserer Utlendingsnemndas saksbehandling i omgåelsesekteskapssaker for andre gang

Advokat André Møkkelgjerd har representert et ektepar som har klaget over Utlendingsnemndas (UNE) avgjørelse om å nekte familieinnvandring fordi deres ekteskap ble ansett som et omgåelsesekteskap. Ombudet er enig med klagerne og konstaterer bl.a. at UNEs vurderinger ikke er i tråd med føringer i forarbeidene og har bedt UNE vurdere saken på nytt.

Sivilombudet skriver i avgjørelsen (sak 2020/3952) av 7.12.2021:

Ombudet har kommet til at det er mangler ved UNEs skjønnsmessige vurdering av om oppholdstillatelse skulle avslås etter bestemmelsen i utlendingsloven § 40 fjerde ledd.

I vedtaket gis det feilaktig uttrykk for at ektefellens motiv for ekteskapet ikke er relevant for skjønnet. Videre har UNE lagt uforholdsmessig mye vekt på klagerens hovedformål med ekteskapet på vedtakstidspunktet. UNEs beskrivelse av terskelen for å innvilge tillatelse etter kan-skjønnet i utlendingsloven § 40 fjerde ledd som generelt «høy», bidrar også til tvil om UNE har tatt riktig utgangspunkt for skjønnet.

Ombudet er kommet til at UNE har tatt et uriktig utgangspunkt for skjønnet. De har ikke fulgt opp føringene i forarbeidene til § 40 fjerde ledd og UNEs skjønnsutøvelse har ikke vært tilstrekkelig saklig og forsvarlig.

Det ble i klagen til Sivilombudet vist til ombudets uttalelse av 31. januar 2020 (SOM-2019-617) som også gjaldt UNE forståelse av føringer i forarbeidene og den skjønnsmessige vurderingen av omgåelsesbestemmelsen i utl. § 40 fjerde ledd. Dette er altså andre gang i løpet av knappe to år at Sivilombudet kritiserer UNEs saksbehandling i omgåelsesekteskapssaker.

Frifinnelse for grovt heleri

En mann var tiltalt for grovt heleri av nesten kr. 300 000,-, jf. strl. § 333. Oslo tingrett konkluderte med at de ikke kunne utelukke at midlene stammet fra lovlig virksomhet, og frifant dermed klienten. Vår klient får dermed også tilbakeført pengene som var påstått inndratt av påtalemyndigheten.  Dommen er rettskraftig.

Klienten ble representert av advokatfullmektig Hedda Larsen Borgan.

Prøveløslatelse fra forvaring

En mann begjærte seg prøveløslatt fra forvaring, jf. strl. § 44. Han var dømt til forvaring for blant annet forsøk på grovt ran og frihetsberøvelse. Påtalemyndigheten motsatte seg prøveløslatelse, og saken ble brakt inn for retten. I tingretten fikk påtalemyndigheten medhold i fortsatt forvaring. Saken ble anket til Borgarting lagmannsrett, som konkluderte med at det ikke var «bevist ut over enhver rimelig tvil at det er en nærliggende fare for nye alvorlige lovbrudd» ved løslatelse. Vår klient ble løslatt noen måneder etter at dommen var rettskraftig.

Klienten ble representert av advokat Frode Sulland.

Vårt firma har lang og bred erfaring med å bistå klienter i forvaringssaker. Ta gjerne kontakt med oss for bistand.

Høyskole forlikte diskrimineringssak med student

En student ved en statlig finansiert høyskole fikk gjentatte avslag på søknad om tilrettelegging av eksamen som følge av en funksjonsnedsettelse. Studenten tok selv saken til Diskrimineringsnemnda, hvor høyskolen ble felt for diskriminering av studenten. Likevel fikk ikke studenten tilrettelagt eksamen. Han tok deretter saken inn for retten. Høyskolen v/ Kunnskapsdepartementet ble representert av Regjeringsadvokaten. Under ankebehandlingen av saken i Borgarting lagmannsrett inngikk høyskolen et rettsforlik fullt ut i tråd med den tilretteleggingen studenten hele tiden mente han hadde krav på. Forliket omfattet også tilrettelegging av undervisning m.m., samt studentens fulle advokatkostnader.

Studenten ble representert av advokat Henriette Willix

 

Dersom du opplever diskriminering eller trakassering i enten arbeidslivet eller i en utdanningssituasjon, ta kontakt med oss for bistand.

Rettsforlik i foreldretvist

En far oppsøkte vårt kontor for bistand i en langvarig og vanskelig konflikt med barnets mor. Barnet bodde fast hos mor, og det forelå ingen skriftlig samværsavtale. Mor avviste forsøk på minnelig løsning. Med vår bistand tok far ut stevning for tingretten, og saken ble meglet i retten. Det ble der inngått rettsforlik hvor barnet fikk såkalt delt fast bosted hos både far og mor. Dette sikrer god forutberegnelighet for både foreldre og barn, og demper konfliktnivået betydelig.

Far ble bistått av advokat Henriette Willix.

 

Har du problemer med bosted, foreldreansvar eller samvær, og konfliktnivået med en eks-partner er høyt, ta kontakt med oss. I slike saker er det viktig at kommunikasjonen fungerer godt, og at barnets beste hele tiden står i fokus. Som advokat i foreldretvister plikter vi å sette hensynet til barnets beste først.

Frifunnet for grov vitnepåvirkning

To menn, som også er brødre, sto tiltalt for grov motarbeidelse av rettsvesenet (vitnepåvirkning) som iht. straffeloven § 158 jf. § 157 har en strafferamme på 10 år. Påtalemyndigheten mente mennene hadde påvirket sin yngre niese til å forklare seg uriktig i en familievoldssak. Begge brødrene ble frifunnet i tingretten i desember 2020. Statsadvokaten anket frifinnelsen og saken kom opp for Borgarting lagmannsrett i september 2021. Også der ble begge brødrene frifunnet. Dommen ble rettskraftig på senhøsten 2021.

Brødrene ble representert av hhv. advokat Henriette Willix og advokat Frode Sulland

Etter snart 19 år som papirløs i Norge har Sara fått oppholdstillatelse

Advokat André Møkkelgjerd har representert Sara Worku, en av de første klientene som omfattes av engangsløsningen for utlendinger med mer enn 16 års oppholdstid i Norge.

Den nye forskriftsbestemmelsen trådte i kraft sommeren 2021, og Worku har nå fått opphold.

 

Saken omtales i Utrop: https://www.utrop.no/nyheter/nytt/284738/

Holdt på å bli kastet ut av Norge. Nå er hun en av de første papirløse UNE gir amnesti.

Advokat André Møkkelgjerd har representert Sara Worku, en av de første klientene som omfattes av engangsløsningen for utlendinger med mer enn 16 års oppholdstid i Norge. Worku ble løslatt fra Trandum da instruksen om utsatt iverksettelse og engangsløsningen ble publisert i februar 2020: https://www.vl.no/nyheter/2020/02/25/skulle-bli-tvangsreturnert-far-sokje-opphald/

 Den nye forskriftsbestemmelsen trådte i kraft sommeren 2021, og Worku har nå fått opphold. Saken omtales i Vårt Land 12.11.2021 (https://www.vl.no/nyheter/2021/11/12/holdt-pa-a-bli-kastet-ut-av-norge-na-er-hun-en-av-de-forste-papirlose-une-gir-amnesti/) og advokat Møkkelgjerd uttaler seg til avisen:

Workus advokat, André Møkkelgjerd hos advokatfirmaet Sulland, kaller vedtaket etterlengtet for et menneske som har vært i en «svært vanskelig situasjon i lang tid».

 Hovedregelen i Norge er at man først får midlertidig oppholdstillatelse, og så opparbeider rett til fast opphold. Workus midlertidige tillatelse har derimot ekstra begrensninger og danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

 – Begrensningen kan oppheves. Det forutsettes i utgangspunktet at man legger fram pass, eller sannsynliggjør at det ikke er mulig, sier Møkkelgjerd. 

Det kan bli ekstra vanskelig, fordi Etiopia er på randen av borgerkrig, tror advokaten:

– Det skal være svært vanskelig å få kontakt med ambassader, og nødvendige undersøkelser i Etiopia vil trolig vanskelig kunne gjennomføres.

 Enn så lenge må Worku leve med ekstra begrensninger. Hun kan ta seg jobb og reise inn og ut av landet. Men hun får ikke rett på opplæring i norsk og samfunnsfag, ei heller på introduksjonsprogram.

 – Det er altså en «dårlig» tillatelse med færre rettigheter enn vanlig. Ofte oppstår det da praktiske problemer knyttet til manglende ID-dokumenter, som for eksempel gjør det vanskelig å åpne bankkonto, selv om man har oppholdstillatelse, sier Møkkelgjerd.

Opphevet tvangsmedisineringsvedtak og utskrivelse fra tvungent psykisk helsevern

Advokat Frøydis Patursson representerte en klient som var under tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven § 3-3, og ble utsatt for tvangsmedisinering med antipsykotika etter psykisk helsevernloven § 4-4.

Med Paturssons bistand klagde klienten på tvangsmedisineringsvedtaket. Statsforvalteren, som er klageinstans i slike saker, valgte å oppheve vedtaket etter klagesaksbehandlingen.

Behandleren som stod ansvarlig for vedtaket om tvungent psykisk helsevern valgte deretter å oppheve sitt eget vedtak etter at Statsforvalteren traff opphevelsesvedtak i tvangsmedisineringssaken. Klient var etter dette løst fra både tvangsmedisinering og øvrig tvang i psykiatrien.

Både i klagen over tvangsmedisinering og i saken om tvungent psykisk helsevern ble utgiftene til advokat dekket av staten etter lov om fri rettshjelp.

Klient skrevet ut fra tvungent psykisk helsevern

Advokatfullmektig Hedda Larsen Borgan representerte en klient som var tvangsinnlagt etter psykisk helsevernloven § 3-3. Klienten fikk ikke medhold i Kontrollkommisjonen eller i Oslo tingrett om at vilkårene for tvangsinnleggelse ikke var oppfylt. Saken ble anket til lagmannsretten. Borgarting lagmannsrett fant at vilkåret om samtykkekompetanse, som er et absolutt vilkår for å holde noen innlagt på tvang, ikke var oppfylt. Vilkåret er at pasienten «åpenbart» ikke er samtykkekompetent. Retten skrev blant annet at «I lagmannsretten framsto hun samlet og konsistent gjennom forklaringen som varte i ca. 40 minutter». Retten anså det dermed ikke som åpenbart at klient ikke hadde samtykkekompetanse. Klienten ble dermed skrevet ut fra tvungent psykisk helsevern samme dag som dommen ble sendt til partene. Saken ble ikke anket av Staten.

Saken viser at det nytter å hevde sin rett i slike saker, selv om man ikke får medhold i førsteinstans. Klients utgifter til saken blir dekket av staten etter lov om fri rettshjelp § 16 nr. 2.

Rus utelukker rettigheter som ung ufør

Rusreform eller ikke – NAV må endre sitt syn på hvem som skal få ung uføretillegg.

Ung uføretillegg

Personer som kan dokumentere at de har blitt uføre grunnet alvorlig sykdom før fylte 26 år får et tillegg til uføretrygden. Tillegget skal kompensere for at disse aldri fikk noen sjanse til å komme seg ut i arbeid.

Undersøkelsen ”Et liv jeg ikke valgte” viser hvordan en vanskelig oppvekst har farget de unge uføres liv. Sosiale og psykiske problemer kommer til uttrykk i tilpasningsproblemer, tidlig alkoholdebut, rus, angst, spiseforstyrrelser, selvskading og suicidal adferd. Relativt mange har vært i berøring med både barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien.

Dette har vi også sett i sakene vi jobber med. De unge uføre er blant annet de barna som er utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep hjemme. Og en del av dem begynner med rus.

Rus er ingen sykdom

NAV er nøye på at rus ikke gir rettigheter som ung ufør. NAV kommer ofte til at vilkåret om alvorlig sykdom eller dokumentasjon ikke er oppfylt. Så skriver de: Det fremstår som om hovedårsaken til at du ikke har deltatt i arbeidslivet verken før eller etter fylte 26 år har vært stoffmisbruk, ikke psykisk eller fysisk sykdom. Rus er ingen sykdom.

Heldigvis har Trygderetten relativt ofte omgjort NAVs avslag på ung uføretillegg. Trygderetten er ikke alltid enig i NAVs vurdering av at rus kom først og at etterfølgende helseplager dermed skyldes rusen. Også lagmannsretten har uttalt at de helsemessige konsekvensene av rusbruk kan oppfylle kravet om alvorlig sykdom.

Det fremstår meningsløst når NAV vurderer om det var psykiske helseplager eller rusproblemer som var hovedårsak til at personen ikke kom i arbeid.

For mange er det umulig å dokumentere at de psykiske plagene var først og størst. De har like fullt hatt så store problemer i livet at de aldri har kunnet jobbe.

Kan rus bli helse?

Ivar Skeie skriver i Tidsskrift for legeforeningen i februar 2007 at Rus skjuler sykdom. Rusmiddelavhengige har samme rett til helsehjelp som alle andre. De skal behandles individuelt og etter samme faglige og fagetiske standard som andre. Dette burde være en selvfølge, og det understrekes av rusreformen. For at dette skal gjelde dem i like stor grad som alle andre pasientgrupper, må forgangne moralistiske holdninger utfordres.

For NAVs praksis i ung uføresakene med rus og psykiatri er også moralistisk. Rus er din egen skyld, men helsen kan vi hjelpe deg med. Arbeiderparties nei til rusreform legitimerer denne praksisen.

Rusproblematikk er i hovedsak en helseutfordring. Det er den også for de unge uføre.

 

Advokat Hanne Krogenæs, i samarbeid med Gatejuristen og Barnas jurist