I februar 2016 søkte en ung mann som var rammet av MS om å få innvilget halv uføretrygd.

Multippel sklerose er en sykdom ingen ønsker seg, med dødelig utgang for 60-80 %, den forverres og krever livslang oppfølging og behandling. Kureres kan sykdommen ikke.

Da han søkte var han tidlig i tredveårene, han ville jobbe, men mente han ikke ville klare mer enn halv jobb. Han hadde slått inn på en tvilsom løpebane, hadde et par rusrelaterte straffedommer bak seg og sonet en lang dom da NAV to år senere omsider avgjorde søknaden. Den ble avslått.

NAV hadde innhentet flere såkalte arbeidsevnevurderinger. Samtlige mente han ikke kunne klare å jobbe så mye som halv dag. NAV kunne likevel «ikke se at det foreligger sykdom av en slik art og grad at klager ikke har arbeidsevne», og mente denne evnen ikke var «klart redusert med minst halvparten på grunn av ferdigbehandlete sykdomstilstander.» NAV antok at han under soningen fikk tilbud om aktiviteter og skole i et rusfritt miljø, som ville bygge hans arbeidsevne frem til løslatelse.

Han klaget til NAV Klageinstans, som var enig: Han var ikke ferdigbehandlet for rusavhengighet. NAVs rådgivende lege mente hovedårsak til den nedsatte arbeidsevne var hans somatiske plager, rusmisbruk var sekundært og ikke relevant for arbeidsevnen. (Legeuttalelsen lå ikke i saksbunken klagerens advokat hadde fått innsyn i. Etter nye innsynskrav ble den fremlagt.) NAV Klageinstans mente likevel det ikke helt kunne utelukkes at mer rusbehandling ville bedre denne evnen.

Utelukkes kan det vel aldri at rusbehandling bedrer arbeidsevnen. Å føre utelukkelsesbevis er noe nær umulig. Mannen anket til Trygderetten, som i mai 2021 avgjorde at han hadde krav på halv uføretrygd. Mer arbeidsavklaring av ruslidelsen, som retten mente fremsto sekundær, kunne eventuelt klarlegge om den var redusert med mer enn 50 prosent! Etter fem år kunne mannen innkassere en full seier.

Den ga likevel ingen uttelling så lenge han sonet fengselsstraff. Innvilget uføretrygd kommer ikke til utbetaling så lenge han har fri kost og losji i statens anstalt. Men da han et år senere ble overført fra fengsel til soning ved Frelsesarméens rehabiliteringsenhet Elevator der reststraffen skulle sones, søkte han om å få sin trygd utbetalt. Han var gift og hadde barn å forsørge.

NAV avslo. Han sonet fremdeles straff, hadde NAV fått vite etter en telefon til fengselet han var over-ført fra. Først etter å ha sonet ferdig mente NAV han skulle få uføretrygden tilbake. Men uføretrygd skal utbetales under gjennomføring av slik soning i frihet. folketrygdloven § 12-20 tredje avsnitt. Da «oppholder den uføretrygdede seg ikke i institusjon og har derved alminnelige, løpende kostnader til livsopphold» (Rettsdata note 871D).

Også arbeidsavklaringspenger (AAP) ble avslått, tross Trygderettens bud om å avklare hans mulige rett til mer enn halv uføretrygd. Hans advokat klaget for ham. Etter fem måneder ble vedtaket omgjort, og han fikk omsider utbetalt sin rettmessige uføretrygd. Avslaget på AAP sto NAV fast på. Han anket til Trygderetten i desember 2022. Der ligger anken ennå. Den blir neppe avgjort i 2023.

Slik har NAV holdt ham «sysselsatt» i mer enn 7 år, med å kjempe for sin rett. Er det et poeng å gi en fyr som ham så mange avslag som mulig? Han er på vei bort fra en kriminell løpebane, og kan bli en nyttig samfunnsborger. Han takker neppe NAV, som har radbrukket folketrygd-lovens regler for å kunne si nei, nei og atter nei.

Advokat Helge Hjort har bistått klienten.

Advokat André Møkkelgjerd bistår flere klienter hvor en forelder er utvist eller risikerer utvisning og dermed familiesplittelse.

Les om Sirwan som nå befinner seg på utlendingsinternatet på Trandum: https://www.vg.no/i/MoWLOJ?utm_source=email

Les om Ahmad og hør podcasten «Selma og pappa», som har levd adskilt fra sin kone og fire barn i ca. 4 år:

https://radio.nrk.no/podkast/radiodokumentaren/sesong/selma-og-pappa

https://www.nrk.no/nordland/selma-_16_-har-levd-en-tredjedel-av-livet-uten-pappa_-_-jeg-provde-a-fylle-papparollen-1.16419932

Advokat André Møkkelgjerd mener praksisen i Norge er for streng mot barnefamilier som splittes, og viser til at det nylig er gjort utredninger som peker på at dagens praksis kan være i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser. Det bør finnes andre sanksjonsmuligheter for brudd på utlendingsloven enn å splitte barnefamilier som har levd sammen i flere år.

Advokatfullmektig Lise Stefanussen bistår tre søstre som fikk tilbakekalt sine oppholdstillatelser og ble utvist av UNE. Bakgrunnen var at deres far hadde fortalt utlendingsmyndighetene at søstrene hadde oppgitt feil alder da de kom til Norge. Utlendingsmyndighetene trodde på faren, og tilbakekalte søstrenes oppholdstillatelser og utviste dem fordi de mente det var gitt uriktige opplysninger. I tillegg ble oppholdstillatelsene tilbakekalt fordi søstrene ikke lengre bodde med faren. Dette skyldes omsorgssvikt fra far, og barnevernet hadde involvert seg. Dette ble likevel ikke vektlagt av utlendingsmyndighetene.

Saken kom opp for tingretten, og søstrene fikk fullstendig medhold i sine anførsler. Retten konkluderer med at søstrene har gitt riktig identitet og at det ikke var grunnlag for tilbakekall på bakgrunn av manglende familieliv med far.

Dommen kommer også med en knusende kritikk av UDI og UNE, og betegner saksbehandlingen som blant annet «vilkårlig». Retten mener at utlendingsmyndighetene i for stod grad har basert seg på opplysningene fra far, og at de tidlig ble låst inn i fars narrativ.

Retten var videre enig med oss i at det måtte få avgjørende betydning at søstrene flyttet fra faren grunnet omsorgssvikt. I den forbindelse uttaler retten følgende:

Det fremstår støtende, og i strid med allmennhetens rettsfølelse at en far ved hjelp av løgner og forfalskninger, og med myndighetens hjelp skal kunne tvinge frem sitt ønske om at barna blir returnert til Ghana etter at barnevernet måtte overta omsorgen for barna, som følge av fars egen omsorgssvikt. 

Se oppslag hos NRK her:

https://www.nrk.no/trondelag/sostrene-kan-endelig-pakke-ut-igjen-og-har-fatt-lovlig-opphold-i-norge-frem-til-saken-er-avgjort-1.16358629

Dommen er ikke enda rettskraftig, da staten har én måned på å bestemme seg for om de ønsker å anke saken.

Avisa Gudbrandsdølen Dagningen (GD) skriver følgende i sin avisartikkel: 

Utlendingsdirektoratets behandling av asylsøknaden til eritreiske Senait Andom Meskel, som bor i mottaket på Vinstra, kan regnes som diskriminering, mener Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Et brev ombudet har sendt UDI heter det blant annet: «Basert på informasjonen ombudet har mottatt i denne saken, kan det virke som om UDI ikke har gjort nok for å tilrettelegge for Meskel, da det ikke er gjennomført tilrettelagt forvaltningsintervju/samtale med henne».
I et brev sendt 22. februar, men som UDI har unntatt offentlighet, ber Ingeborg Aa. Fjeldstad og Warvin Ringkjøb på vegne av ombudet, UDI svare hva slags praksis Utlendingsdirektoratet har i gjennomføringen av intervju og samtale med asylsøkere der det nektes å realitetsbehandle oppholdssøknaden. Det kreves også at UDI svarer på om de har vært i direkte kontakt med kvinnen, og om det er gjennomført tilrettelagte samtaler. «Hvis ikke, hva er begrunnelsen…..all den tid referatet fra politiregistreringen viser at informasjonen som da ble gitt, ikke i tilstrekkelig grad kan opplyse saken hennes?».

Ombudet har gitt Utlendingsdirektoratet frist ti 14. mars med å svare. et er samme dato som asylsøkeren fra Eritrea fyller 40 år.

Manglende tilrettelegging

Senait Andom Meskel er døv, har ikke talespråk, er uten kjennskap til offisielt tegnspråk og behersker ingen skriftspråk. Hun regnes derfor som et menneske med nedsatt funksjon selv om hun ikke har andre fysiske handikap.

«Etter likestillings- og diskrimineringsloven er det forbudt å diskriminere på grunn av funksjonsnedsettelse….. Manglende tilrettelegging kan anses som indirekte diskriminering», skriver Likestillings- og diskrimineringsombudet. Særlig er det usikkerheten om Meskel forsto spørsmålene i intervju med politi og UDI, og dermed visste hva hun svarte på, ombudet legger vekt på i brevet. Det er også høyst usikkert om kvinnen har forstått vedtaket om avslag, som UDI fattet.

Ombudet viser til blant annet FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hovedspørsmålet som stilles til UDI er om tilretteleggingen for at hun skulle forstå har vært god nok, noe UDI har plikt til i alle ledd i behandlingen av søknaden.

UDI og ankenemnda UNE har tidligere ikke villet uttale seg om asylsaken før den er endelig avgjort.

– Rettssak mulig utveg

Det var Senait Andom Meskels advokat, André Møkkelgjerd i advokatfirmaet Sulland AS, som ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere UDIs behandling av asylsaken.

– Hvordan vurderer du ordlyden i brevet ombudet har sendt UDI, og hvor viktig kan brevet være for en snarlig og etter din oppfatning riktig og endelig avgjørelse av asylsaken?

– Ombudet stiller viktige spørsmål som UDI dessverre ikke vil kunne gi gode svar på. Behandlingen hun er utsatt for kan, som ombudet påpeker, utgjøre både direkte og indirekte diskriminering. Det er viktig å få bekreftet det vi har sagt i lang tid: At denne saken ikke er forsvarlig utredet. Jeg har tiltro til at Utlendingsnemnda vil sørge for at saken er forsvarlig opplyst før det fattes vedtak og at dette skjer raskt.

– Hvor stor betydning kan det ha at UDI er bedt om å svare allerede innen 14. mars?

– Denne saken har vært til behandling altfor lenge, så det er godt å se at ombudet tar dette på alvor og ber om en rask tilbakemelding fra UDI. Dessverre kan man jo frykte at denne saken ikke er unik. Det er alvorlig når forvaltningen svikter de aller mest sårbare blant oss.

– Tror du henvendelsen fra ombudet gjør det mer sannsynlig at din klient får varig opphold i Norge?

– Jeg tror den vil bidra til at forvaltningen blir skjerpet, og at saken framover blir håndtert på en forsvarlig måte.

– Hva slags muligheter gjenstår for deg som Senaits advokat hvis UDI fremdeles står på sitt?

– Nå ligger saken til behandling i Utlendingsnemnda. Dersom nemnda skulle opprettholde UDIs vedtak, må alle alternativer vurderes, inkludert om saken bør prøves for domstolene, sier André Møkkelgjerd.

Avisartikkelen kan leses i sin helhet her (bak betalingsmur): https://www.gd.no/diskrimineringsombudet-behandlingen-av-senait-kan-vare-brudd-pa-loven/s/5-18-1721307 

Etter oppslag i NRK Nyhetsmorgen forrige uke, ga Utlendingsnemnda uttrykk for at de vil vurdere saken til en iransk mann med tatoveringer, dersom det ble anmodet om omgjøring.

Advokat André Møkkelgjerd har nå på ny anmodet om at UNEs vedtak omgjøres og samtidig varslet søksmål: https://www.nrk.no/norge/vil-vurdere-utvisning-av-tatovert-kurder-pa-nytt-1.16307549

Advokat André Møkkelgjerd har bedt Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere saken klienten som ikke har fått tilrettelagt asylprosessen for sin funksjonsnedsettelse.

Ler om saken i Gudbrandsdølen Dagningen: https://www.gd.no/senait-saken-til-likestillings-og-diskrimineringsombudet/s/5-18-1698996

Vi ønsker alle en riktig fin jul og et godt nytt år!

Av André Møkkelgjerd og Helge Hjort, advokater i Advokatfirmaet Sulland

Flere har tatt til orde for at den norske rettsstaten trenger en jevnlig helsesjekk. Her er en oppdatert helsesjekk for 2022 med særlig fokus på tilgangen til fri rettshjelp.

Status 2022: En multimorbid rettsstat

Rettstatens helsetilstand er nå så alvorlig at befolkningen bør advares om at deres rettssikkerhet ikke er sikret hvis de en dag skulle bli utsatt for den. Den gir også grunn til å advare fremtidige jurister mot å velge advokatyrket, slik fri rettshjelpsarbeid faktisk fortoner seg.

Bør man få betalt for utført arbeid?

Fri rettshjelpssaker honoreres ofte med en «stykkpris». En straffesak som varer i 2 timer gir rett å få dekket 6 timers advokatarbeid, inkludert tiden i retten. Varer saken i 3,5 timer dekkes 8 timers arbeid, inkludert rettsmøtet. Først hvis saken varer ut over fem dager i retten er man sikret dekning for det faktiske arbeid som utføres.

De fleste trygdebedragerisaker vil være stykkprisbetalt. NAV-skandalen og nyere rettskandaler burde fremtvinge en helt annen prioritering av fri rettshjelp hos våre politiske myndigheter. Vil det skje?

Saker om tilbakekall

Mennesker som trues med å bli kastet ut av landet får tre timer fri rettshjelp for å få utarbeidet et tilsvar til forhåndsvarsel, og én time til å skrive klage. Noen av dem har mange tiårs opphold i Norge. Sakene er ofte omfattende. Gjelder saken en familie, gis én times tillegg for ektefellen og én time pr. barn mellom 14 og 18 år. En familie med to voksne og to barn får altså seks timers advokatbistand.

I saker om tilbakekall av statsborgerskap har Hanne Krogenæs og André Møkkelgjerd i en tidligere kronikk (Klassekampen 11.9.2020) påpekt at Stortinget trolig misforsto hvordan reglene om fri rettshjelp fungerer og hvor lite rettshjelp lovgiver faktisk vedtok da tilbakekallsreglene ble endret. Istedenfor domstolsbehandling ble det bestemt at slike saker skulle gå som forvaltningssaker i Utlendingsnemnda med et garantert nemndmøte. Rettshjelpsdekningen ga én time til klage etter nytt regelverk pluss fem timer for nemndmøtet – som ofte varer i 6-7 timer, og ingenting til å forberede saken.

Rettshjelpsutvalget (NOU 2020:5 Likhet for loven — Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven)) har påpekt at dagens stykkpriser ikke dekker nødvendig arbeid. På side 235 foreslår utvalget å øke satsene til mer enn det dobbelte. Utredningen ble sendt på høring for to år siden, men forslaget er foreløpig ikke fulgt opp.

Hva er en advokat på fri rettshjelp verd?

Salærsatsen for 2022 er kr. 1121 pr time. Ut fra lønns- og prisutviklingen har den i mange år vært underregulert. Etter en mye omtalt aksjon blant forsvarerne i Norge, som lammet Høyesteretts straffesaksbehandling i flere måneder, opprettet justisminister Mehl et salærråd. Det skal gi  regjeringen råd om rettshjelpsatsen bør økes og hvor mye. Regjeringen foreslo en økning for neste år med 19 kroner. Aksjonens initiativtager advokat Frode Sulland mente det var «i strid med de intensjoner som er uttrykt i avtalen mellom Justisdepartementet og Advokatforeningen». Statens egen advokat Regjeringsadvokaten verdsetter sitt arbeid til 1600 kroner eller mer. Det er ikke så langt unna Advokatforeningens innspill til 2023-budsjettet, som anslo en bærekraftig sats til kr. 1589.

Bør en som vinner frem med sin klage få dekket sine saksomkostninger?

I dag kan en som når frem med sin klage få dekket sine sakskostnader etter forvaltningsloven § 36. I utvalget som har lagt frem forslag til ny forvaltningslov har flertallet foreslått å avskaffe den retten. Begrunnelse: Borgernes rettssikkerhet ivaretas tilstrekkelig av forvaltningens veilednings- og utredningsplikt. Det er velkjent at NAV veiledet og utredet EØS-reglene slik at tusenvis av trygdemottakere fikk uriktige tilbakebetalingskrav. Mange ble også straffedømt og fengslet for trygdebedrageri, for noe som har vist seg å være lovlige handlinger.

Blir det gitt rettshjelp av tilstrekkelig kvalitet?

Bare hvis et vedtak endres til gunst for parten kan sakskostnadene kreves dekket. Endres det ikke, er statsforvalterne salærfastsettende myndighet og avgjør om arbeid ut over stykkpris har vært rimelig og nødvendig. Bare dersom mer enn dobbelt så mange timer som stykkpris er brukt, kan advokaten søke om å få dekket sitt faktisk utførte arbeid. Statsforvalterne skriver i sine vedtak at «stykkprissatsen som er fastsatt til for eksempel 3 timer, er ment å dekke inntil 6 timer bistand i saken». Advokaten bærer den økonomiske risikoen for sitt merarbeid, og er forpliktet av de advokatetiske regler til å fullføre sitt oppdrag. Mindre merarbeid enn dobbelt dekkes ikke, ut fra den tankegang at noen saker kan utføres på kortere tid enn stykkpris, betalingen vil derfor over tid jevne seg ut.

Et slikt system premierer raskt arbeid. Det rettssøkende publikum bør være betenkt over kvaliteten systemet med stykkpris oppfordrer advokater til å nedlegge i slike saker.

Bør advokater gjøre mer administrativt arbeid?

Arbeidet med å kreve salær må utføres av den som utfører arbeidet, og administrativt arbeid dekkes ikke. Til å utføre slikt arbeid har advokatfirmaer ofte fagkyndig personell. Før kunne salærkrav sendes pr. post. Nå har staten digitalisert dette, opprettet www.rettsrad.no og fra juli 2022 gjort den elektroniske løsningen obligatorisk. I høringsnotatet ble det fremhevet at det ville være et effektiviserende tiltak – for staten, og at det ville være tidsbesparende for advokatene. Men det er bare advokater som har tilgang til rettsrad.no, ikke advokatsekretærer.

Det er kanskje effektivt for salærfastsettende myndighet å gjøre det umulig for administrativt ansatte i advokatfirmaer å gjøre administrativt arbeid, men kostnaden for effektiviseringen veltes dermed over på advokatene. Vi har spurt justisministers Mehls departement om når advokatsekretærer vil bli gitt tilgang til rettsråd.no og har purret, men får ikke svar. Vi håper denne bekymringsmeldingen kan bidra til at Justis- og beredskapsdepartementet svarer.

Advokat André Møkkelgjerd representerte nylig en klient i Utlendingsnemnda som hadde fått vedtak fra UDI om tilbakekall av statsborgerskap og varig utvisning fra Norge.

I klagen ble det anført at UDI hadde lagt til grunn en uriktig forståelse av hva aktiv bruk av flere identiteter innebærer, at helsesituasjonen ikke skal vurderes isolert etter terskelen for praksis etter utlendingsloven § 38, og at det forhold at klienten hadde vært sykemeldt over lengre tid og ville få krav om tilbakebetaling av ytelser fra NAV dersom UNE fattet vedtak om tilbakekall, måtte vektlegges tungt i en forholdsmessighetsvurdering.

UNE tok klagen til følge på alle punkter og omgjorde UDIs vedtak slik at klienten fikk beholde sitt norske statsborgerskap.

Aktiv bruk av flere identiteter
UNE skrev som følger om bruken av flere identiteter:

Nemnda er imidlertid ikke enig med UDI at klageren aktivt har benyttet ulike identiteter slik forarbeidene beskriver som skjerpende omstendigheter. Nemnda legger til grunn at klageren har holdt fast ved den falske identiteten [klageren] oppga ved ankomst, og som [klageren] tilsynelatende konsekvent har benyttet under oppholdet i Norge, også ved nye søknader om opphold og etter hvert norsk statsborgerskap.

UNE var også uenig med UDI når det gjelder om klienten hadde medvirket til å avklare sin identitet. UNE la vekt på at klienten:
[…] innrømmet å ha gitt uriktige opplysninger da [klageren] forklarte seg i forvaltningssamtale hos politiet [dato]. Nemnda mener at klageren da medvirket til å avklare sin identitet gjennom sin omfattende forklaring, erkjennelse av forholdet og fremleggelse av kopi av ny fødselsattest.

Vurderingen av helsesituasjonen
UDI viste i sitt vedtak til at «helseproblemene dine ikke er av en akutt og livstruende art», og pekte med dette direkte tilbake på fast praksis etter utlendingsloven § 38 om opphold på humanitært grunnlag. UNE var enig med advokat Møkkelgjerd i at helseopplysninger skal inngå i avveiningen av momentene som taler for og imot tilbakekall etter statsborgerloven § 26 og uttalte:
I forarbeidene nevnes ikke hensyn til helsesituasjonen som et moment som bør vurderes under forholdsmessighet, men departementet presiserer at momentene som er listet opp ikke er uttømmende. Nemnda mener det er naturlig å legge vekt på klagerens helsesituasjon under forholdsmessigheten av vedtaket da det har betydning for vurderingen av hvilke konsekvenser vedtaket om tilbakekall får.
[…]
Nemnda mener at helseopplysningene må inngå i helhetsvurderingen av om tilbakekallet er uforholdsmessig, og at det er en annen og lavere terskel for dette enn når helseopplysninger vurderes som oppholdsgrunnlag i medhold av utlendingsloven § 38 og sterke menneskelige hensyn. Nemnda legger til grunn at klagerens helseproblemer i Norge er langvarige og kan ha årsak i forhold fra før [klageren] kom, og uansett ikke utelukkende er knyttet til en uavklart situasjon rundt tilbakekallet av statsborgerskapet […]. Nemnda legger stor vekt på klagerens helseutfordringer i vurderingen av om tilbakekallet er uforholdsmessig. (vår utheving)

Tilbakekreving av ytelser fra folketrygden
Denne saken var første nemndmøte advokat Møkkelgjerd deltok i etter at betydningen av tilbakekreving av ytelser fra folketrygden fikk medieoppmerksom gjennom medieoppslag i en kronikk fra advokat Møkkelgjerd i Klassekampen 4. april 2022: https://www.advokatsulland.no/tilbakebetalingskrav-av-trygd-et-argument-for-foreldelse-i-statsborgersakssaker/ og på TV2 7. april 2022 (Uføre Hassan mistet statsborgerskapet – så fikk han varsel fra NAV om å betale tilbake 2,3 millioner kroner): https://www.tv2.no/a/14703075/

UNE gjenga medieomtalen i vedtaket og at dette ble anført under nemndmøtet, men kommenterte ikke direkte om det fikk betydning for forholdsmessighetsvurderingen.

UNE omgjorde

Konklusjonen ble at UNE omgjorde UDIs vedtak, fra tilbakekall av statsborgerskap og varig utvisning fra Norge, til at klienten fikk beholde sitt norske statsborgerskap.