To klienter fikk beholde statsborgerskap etter nye regler

I februar representerte advokat André Møkkelgjerd to klienter i Utlendingsnemnda i saker om tilbakekall av statsborgerskap. Begge klienter er opprinnelig palestinere, men hadde ikke oppgitt at de hadde jordansk statsborgerskap da de kom til Norge. Unnlatelsen ga grunnlag for tilbakekall av statsborgerskapet i en prosess som har vart mer enn fem år.

Oppholdstid i Norge på 20 år og dermed en sterk tilknytning til landet, førte til at UNE omgjorde UDIs vedtak om å tilbakekalle statsborgerskapet. UDI hadde da allerede omgjort sitt eget vedtak om utvisning og informert om at oppholdstillatelse ville bli gitt dersom UNE tilbakekalte statsborgerskapet.

UNE mente UDI hadde lagt en for høy terskel til grunn for vurderingen når de hadde uttalt at det skal «svært mye til» for at et vedtak om et tilbakekall anses for å være uforholdsmessig, når en person har gitt grovt uriktige opplysninger. UDIs vurdering var ikke i tråd med det nye regelverket. Ifølge forarbeidene til den nye lovbestemmelsen som lovfester en forholdsmessighetsvurdering gjelder denne høye terskelen bare i to tilfeller. Det skal «svært mye» til der en person bevisst og aktivt benytter seg av mer enn én identitet eller der vedkommende har begått alvorlig kriminalitet i Norge. Det var ikke tilfelle i disse sakene.

Lovendringen var et resultat av et representantforslag fra 2017. Forslagstillerne fra fem partier (SV, SP, AP, MDG og V) fremhevet at tilbakekall av statsborgerskap «er et svært alvorlig vedtak med store konsekvenser for den enkelte» og at «det burde vært en automatisk muntlig forhandling i en domstolsprosess med mulighet for å legge frem bevis, i stedet for et rent administrativt vedtak slik det er i dag».

Bakgrunnen var den såkalte Mahad-saken som gjaldt tilbakekall av det norske statsborgerskapet til en bioingeniør. Han hadde oppgitt å være somalisk, men var etter myndighetens vurdering fra Djibouti. Stortinget ba regjeringen legge frem forslag om at tilbakekall skulle skje etter domstolsbehandling, med fri rettshjelp i hele prosessen.

Utlendingsforvaltning ble likevel ikke byttet ut med domstolsbehandling. Rettssikkerheten ble ansett tilstrekkelig ivaretatt ved personlig fremmøte i et nemndmøte i Utlendingsnemnda (UNE). Som advokatene Møkkelgjerd og Krogenæs tidligere har fremhevet, ble det heller ikke sikret rettshjelp i prosessen slik Stortinget hadde forutsatt.

Til tross for at lovendringene ble endret betydelig fra det opprinnelige forslaget tyder sakene til de to klientene på at det nye regelverket i alle fall vil innebære en viss oppmyking av praksis fra før lovendringen, i tråd med Stortingets intensjon.