Misforstått om rettshjelp fra Stortinget i statsborgersakene

Kronikk av advokat André Møkkelgjerd og advokat Hanne Krogenæs i Klassekampen 11.9.2020

I kampen for å beholde det norske statsborgerskapet står innvandrere maktesløse tilbake for den sterke staten. Stortinget har innført nye regler om tilbakekall av statsborgerskap. Til tross for klare intensjoner om styrket rettssikkerhet, vil mange stå igjen uten tilgang til fri rettshjelp.

Tilbakekall av statsborgerskap

Midt i en pandemi er det godt å vite at som norsk statsborger har man en uforbeholden rett til opphold i Norge. Men Utlendingsdirektoratet (UDI) har liggende omtrent 900 saker om tilbakekall av norsk statsborgerskap som venter på behandling etter nytt regelverk. UDI opplyser at de vil bruke omtrent tre år på å behandle disse sakene.

Konsekvensene av tilbakekall er svært inngripende. Ikke bare skal det avgjøres om personen er norsk eller ikke, for tilbakekall av norsk statsborgerskap innebærer at statsborgeren blir «utlending», ikke lenger har noen tillatelse til opphold i Norge og i tillegg risikerer utvisning. Disse menneskene må flytte til et land de kanskje aldri har vært i tidligere, men som de er statsborgere av.

Barnekonvensjonen artikkel 7 anerkjenner alle barns rett til å ha et statsborgerskap. Og artikkel 8 gir alle barn rett til å ivareta sin identitet, herunder sin nasjonalitet. Myndighetene forsikrer at barns statsborgerskap i utgangspunktet ikke skal trekkes tilbake på grunn av feil som foreldre eller besteforeldre har gjort. De skal i utgangspunktet heller ikke bli statsløse etter bestemmelsen. Voksne derimot kan gjøres statsløse, med den rettsløsheten dette innebærer. Et uavklart spørsmål vil også ofte være hvor disse menneskene skal sendes.

I den såkalte Mariadommen (Rt. 2015 s. 93) uttalte Høyesterett det slik: «Statsborgerskap utgjør […] et grunnleggende rettslig, sosialt og psykologisk bånd, som kan være av avgjørende betydning for et menneskes identitet og utvikling gjennom hele livet, fra fødsel til død».

Endringer i statsborgerloven

Avveiningen som må tas av hensyn som taler for og mot tilbakekall er nå lovfestet. Brynjulf Risnes og Mads Andenæs har uttalt at tidligere praksis var i strid med både lov, Grunnlov og våre internasjonale forpliktelser. Sakene er ofte komplekse, med lang historie i Norge som må dokumenteres, og en rekke juridiske problemstillinger, inkludert vurderinger av praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Som advokater har vi mottatt henvendelser fra de første som omfattes av de nye reglene. Vi er bekymret over hvor lite rettshjelp som gis. Mange har allerede fått et vedtak når de oppsøker advokat og har kun rett til én time rettshjelp til å klage på vedtak etter nytt regelverk. Fordi de gjennom lovendringen får en rett til å møte personlig i utlendingsnemnda (UNE), dekkes ytterligere fem timer. Men møtene i nemnda varer som regel lenger enn dette.

Intensjonen

I januar 2017 fremmet representanter fra fem partier (SV, SP, AP, MDG og V) på Stortinget et representantforslag om endringer i statsborgerloven. Forslagstillerne fremhevet at tilbakekall av statsborgerskap «er et svært alvorlig vedtak med store konsekvenser for den enkelte» og at «det burde vært en automatisk muntlig forhandling i en domstolsprosess med mulighet for å legge frem bevis, i stedet for et rent administrativt vedtak slik det er i dag».

Bakgrunnen var den såkalte «Mahad-saken» som gjaldt tilbakekall av det norske statsborgerskapet til en bioingeniør. Han hadde oppgitt å være somalisk, men var etter myndighetens vurdering fra Djibouti. Stortinget ba regjeringen legge frem forslag om at tilbakekall skulle skje etter domstolsbehandling, med fri rettshjelp i hele prosessen.

Men utlendingsforvaltning ble likevel ikke byttet ut med domstolsbehandling. Venstre i regjering stemte i 2019 imot det opprinnelige forslaget de hadde vært med på å stille. Rettssikkerheten ble ansett tilstrekkelig ivaretatt ved personlig fremmøte i et nemndmøte i Utlendingsnemnda (UNE), og en begrenset tilgang til fri rettshjelp.

Det reelle behovet for rettshjelp

I NOU 2020:05 «Likhet for loven» foreslår rettshjelpsutvalget åtte timers fri rettshjelp i saker om tilbakekall av statsborgerskap. Ved personlig fremmøte i UNE påpeker utvalget at selve nemndmøtet vanligvis varer lenger enn fem timer, og at det er «UNE, ikke utlendingens advokat, som avgjør hvor lenge møtene skal vare. Utvalget foreslår derfor at advokatene gis salær for medgått tid i møtet».

Advokatforeningen har i høringsrunden spilt inn at disse sakene gjennomgående vil være svært arbeidskrevende, og foreslått 15 timer advokatbistand så lenge saken er til behandling i UDI og så 20 timer til nemndbehandling i Utlendingsnemnda.

Resultatet

Med de vedtatte reglene, vil mange advokater måtte avslå slike oppdrag, selv om de har et idealistisk ønske om å tjene rettstaten. Et forsvarlig arbeid lar seg rett og slett ikke gjøre innenfor de vedtatte tidsrammene. Det vil igjen bety at i saker om tilbakekall av statsborgerskap, vil det danne seg ett advokattilbud for dem som har råd til å betale og ett for dem som ikke har det.

Stortingets lovnader om styrket rettssikkerhet og fri rettshjelp er vannet ut til en tynn suppe. I maktforholdet stat vs. innvandrer er faren stor for at rettspraksis utvikler seg til fordel for den sterke part – nemlig staten selv. Var det dette Stortinget så for seg da de skulle styrke rettssikkerheten i tilbakekallssakene?