Med juss begår vergemålsmyndighetene urett

Mennesker med funksjonsnedsettelse kan nyte sine friheter fullt ut, uten forskjellsbehandling
FNs Konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Er de som trenger verge og deres pårørende vergeløse i vergemålssaker? Hva gjør en mor og verge for en 19 år gammel lettere psykisk utviklingshemmet sønn som tvangsinnlegges, blir tvangsmedisinert, ansett ikke samtykkekompetent «til større avgjørelser, som hvor han skal bo» og mot sin vilje plasseres på sykehjem?

Mor protesterte på innleggelsen og medisineringen som sløvet sønnen ned og fikk ham til å legge på seg 25 kilo. Hun ville ha ham hjem. Da fratok fylkesmannen henne vergeoppdraget og oppnevnte en verge fra fylkesmannens faste utvalg. Fylkesmannen mente sykehjem «ville gi nødvendig samfunnsvern». Gutten ble ikke spurt til råds. Fylkesmannen «ville etter omstendighetene uansett lagt liten vekt på hans ønsker.»

Mor ba advokat Helge Hjort om bistand, han påklaget vergebyttet og ba om dokumentinnsyn. Fylkesmannen sendte «dokumenter som nærmere kan belyse saken». Innsyn ble ikke gitt i interne dokumenter. Innsyn på guttens vegne måtte den nye vergen godkjenne. Han besvarte ikke henvendelser og meddelte at han nedprioriterte henvendelser fra advokaten. Da det etter ny klage ble gitt merinnsyn i interne papirer, var flere dokumenter sladdet fordi «de inneholder dokumenter som utelukkende er beregnet til internt bruk». Ny klage med krav om fullstendig innsyn ble innvilget, men var ikke fullstendig grunnet en «inkurie». Det tok over halvannet år å få tilnærmet fullt innsyn. Fylkesmannen avslo krav om å få dekket kostnadene med å drive frem innsyn. Statens sivilrettsforvaltning var enig, og stadfestet også vergebyttet.

Sykehjemmet innførte strenge besøks- og permisjonsregler. Den nye vergen krevde guttens pass utlevert for å hindre ham i å reise på ferie med familien, og byttet fastlege for gutten, fra legen han alltid hadde brukt. Vergens handlemåte ble påklaget. Han valgte da å trekke seg. Fylkesmannen avgjorde at vergen hadde ivaretatt guttens interesser tilfredsstillende.

Etter klage dit uttalte Sivilombudsmannen at Statens sivilrettsforvaltning hadde fratatt gutten hans verge på utilstrekkelig og usaklig grunnlag. Det var urettmessig og lovstridig at han ikke ble hørt før vedtaket ble truffet. Vergevedtaket var ugyldig. Ombudsmannen ba Statens sivilrettsforvaltning «vurdere tiltak som kan bøte på den urett de [familien] ble utsatt for».

Sønnen flyttet hjem. Fylkesmannen tilbød mor å få tilbake vergeoppdraget, kom så til at han ikke trengte verge og opphevet vergeoppdraget, men avslo å dekke omkostningene med å få endret det uriktige vedtaket. Fylkesmannen anså klage som fremsatt av mor, ikke sønnen. Statens sivilrettsforvaltning var enig.

Gutten ble ulovlig fratatt sin verge, påtvunget en ny, tvangsbosatt, fratatt sin bevegelsesfrihet, påtvunget strenge begrensninger i retten til et familieliv og fratatt retten til å velge fastlege. Forvaltningslovens regler om parter, innsyn og rettslig klageinteresse ble utlagt slik at innsyn ble avslått/begrenset. Guttens familie måtte selv dekke advokatbistand til å få opphevet vergemålsmyndighetenes uriktige vedtak. Med juss begår vergemålsmyndighetene urett.