Denne talen ble skrevet av Kevin O’Higgins og holdt på konferansen til The European Criminal Bar Association i april 2012. Vi synes flere burde få anledning til å lese den…
Kevin O’Higgins har vært dommer ved EU-domstolen siden 2008. Han ble utdannet ved University College i Dublin på 60-tallet, og jobbet som dommer i Irland fra 1987.
Når et lands juridiske system skal evalueres er det meget usannsynlig at dette vil begrunnes i hva som er oppnådd innen konkurranserett, husleierett eller personskaderett – hvor viktige disse feltene enn er. Det er langt mer sannsynlig at en slik evaluering vil basere seg på hvordan rettsvesenet fungerer. Strafferett anses helt korrekt som en vesentlig indikator på et samfunns natur og utvikling. Hvis rettsvesenet er rettferdig, effektivt og uavhengig er det tegn på et velutviklet og sivilisert samfunn. Det er imidlertid mange faktorer som bidrar til et godt rettsvesen i denne sammenheng; en konsekvent og formålstjenlig kriminallovgivning, en dyktig og uavhengig dommerstand, effektiv administrativ støtte, et velfungerende fengselssystem og kriminalomsorg – allikevel er ingen bidrag til dette systemet viktigere enn forsvarsadvokaten. Jeg er overbevist om at et strafferettssystem kun kan fungere på en skikkelig måte dersom forsvarere er dyktige og rettskafne menn og kvinner med stort engasjement. Jeg sier ikke dette for å smigre, eller fordi jeg tror det er ord dere gjerne vil høre (selv om det vil dere nok..), men fordi dette er noe jeg tror dypt og inderlig på, og noe jeg har kommet frem til gjennom mine år som advokat i strafferettssaker – både som aktor, forsvarer og som dommer, i flere år enn jeg er villig til å innrømme.
Deres daglige virke er som ytterste forsvarer av folks rettigheter i møte med påstander om kriminelle handlinger. Det enorme ansvaret i dette blir ikke alltid verdsatt like høyt blant folk flest. Jeg tror nok heller ikke dere ikke bruker for mye tid på å tenke på tyngden av det ansvaret dere bærer; mest sannsynlig bare fortsetter dere å jobbe med sakene deres. Men det er fint hvis dere selv setter pris på betydningen – nærmest det opphøyde – ved oppgaven dere utfører, og deres rolle i samfunnet. Dette gjelder i særdeleshet i tider hvor forsvarere møtes med kynisme og til og med fiendtlighet. Forsvareryrket er ingen jobb for feiginger, forsagte folk, eller folk som mangler tæl, mot og utholdenhet. Jeg har ofte lurt på hvilke personligheter som passer best til forsvarerarbeid, men jeg har mislyktes totalt i å finne et entydig svar. Noen ganger tenker jeg at det å ha en fargerik, utadvendt personlighet nok er en fordel for en forsvarsadvokat; men så innser jeg at mange av de beste forsvarerne jeg har truffet er stille, fordringsløse og nesten litt sjenerte. Andre ganger tenker jeg at en viss grad av skryt, selvtillit og dumdristighet er bra for en forsvarer, helt til jeg innser at mange av de beste forsvarerne ser ut til å være milde, vennligsinnede og til og med ærbødige av natur. Jeg pleide å mene at den beste forsvarsadvokaten nok ville være en raddis, en korsfarende outsider, men så er det slik at noen av de beste forsvarsadvokatene jeg har møtt har vært samfunnets støtter og hatt et svært konservativt syn. Sannheten er nok, innbiller jeg meg, at personlighet eller politisk og sosial ståsted, har lite å gjøre med egenskapene til en god forsvarsadvokat. Enkelte karaktertrekk er imidlertid helt sentrale. Etter mitt syn er det ett personlighetstrekk som er særdeles nyttig for oss som er engasjert i forsvarerarbeid – og det er sans for humor. Det ligger i sakens natur at en forsvarsadvokat ofte er involvert i saker som er grusomme, sørgelige, skitne og dypt deprimerende. Det er nok til å gjøre hvem som helst nedstemt; nok til gjøre hvem som helst helt fortvilt. Men hvis du blir nedstemt og fortvilt, mister du i stor grad funksjonsdyktigheten din. Jeg har lagt merke til at forsvarsadvokater ofte utvikler sans for særdeles svart humor, som en slags forsvarsmekanisme – jeg lurer på om noen av dere har hatt liknende erfaringer? I tillegg er sans for humor et mye sunnere alternativ enn Jack Daniels!
Jeg har ikke tenkt å gjøre rede for egenskapene til en god forsvarsadvokat – det kan vi sikkert snakke om til natten faller på – men jeg vil gjerne vise litt hvorfor forsvarsadvokaten er så viktig i det samfunnsmessige arbeidet for rettferdighet.
I tillegg til hovedoppgaven, det svært viktige forsvaret av sin klient – noe som i seg selv er det mest grunnleggende i strafferettssystemet – har forsvarsadvokaten også en større rolle, nemlig å sikre at rettsvesenet fungerer, på sunt og riktig vis. I tillegg til faren for justismord, som kan inntre dersom forsvaret er svakt, nonchalant eller udyktig (noe er svært ødeleggende, ikke bare for rettsvesenet, men for hele samfunnets strafferettssystem), så kan et inkompetent forsvar i alvorlig grad ødelegge for forvaltningen av strafferett i et gitt samfunn. Forsvarerens oppgave er å granske saker, stille spørsmål, utfordre påstander og teste graden av sannferdighet og gyldighet i påtalemyndighetens sak. Hvis aktoratets vitner ikke stilles skikkelige spørsmål av forsvarsadvokaten, er det kanskje ikke særlig overraskende om de blir slurvete, uforsiktige, eller det som verre er. Det er ikke ukjent innenfor strafferetten at et medlem av politiet er noe mindre enn totalt ærlige når de vitner i retten, eller for å si det på en annen måte – noen ganger lyver politibetjenter så det renner av dem! Hvis de skal slippe unna med det, er det stor sjanse for at de gjør det igjen. Det samme gjelder for sakkyndige vitner – om de er fingeravtrykkeksperter, vitenskapsmenn eller patologer – det er større sjanse for at de vil gjøre omhyggelig og grundig arbeid hvis de vet at deres vitneprov vil utsettes for intenst forhør av en velforberedt og dyktig forsvarer. Også på denne måten bidrar forsvarsadvokaten til strafferettens velferd.
Jeg vet at noen av dere vil komme til å ha problemer med å akseptere dette; men jeg har hørt at i enkelte land (ikke mitt, naturligvis!) har det vært tilfeller der en dommer har vært partisk, ubehøvlet, inkompetent, stivsinnet eller til og med tatt feil! I slike tilfeller (hvis du overhodet kan forestille deg det) er det opptil forsvareren å utfordre dommeren – høflig, men fryktløst – for å sikre en rettferdig rettssak for sin klient, og også for å forsøke å holde dommeren i tømme. Så dette er en annen måte der forsvarsadvokaten hjelper til å opprettholde god forvaltning av rettferdighet ut over enkeltsaker.
Her i landet tar dommerne (naturligvis) aldri feil! Hvis det likevel skulle vise seg nødvendig å avvise en dom på grunn av feil i dommerens rettsbelæring, bruker vår ankedomstol ofte formuleringer som «det var uheldig at forsvarer unnlot å gjøre fagdommeren oppmerksom på at han i rettsbelæringen utelot informasjonen om at tiltalte skal anses uskyldig inntil det motsatte er bevist».
Når vi går gjennom hva forsvarsadvokaten bidrar med i forvaltningen av rettferdighet ut over utøvelsen av forsvaret for sine klienter i enkeltsaker, må vi ikke glemme forsvarerens rolle med å definere, foredle og til og med utvide loven. Forsvarerens anførsler, som ofte har bakgrunn i uttømmende (og utslitende..) undersøkelser i en enkelsak, kan – hvis de godtas – bli tatt opp i landets lovgivning og komme til anvendelse i fremtidige saker. I slike tilfeller har forsvarsadvokaten hjulpet med å avklare og utvide loven til det beste for samfunnet. Jeg skal bare gi dere ett eksempel. Min egen læremester, en fargerik og livlig forsvarsadvokat, var ansvarlig for at det ble utviklet en lov i Irland som omhandler farene ved vitnekonfrontasjon. Han klarte overtale dommerne til å instruere juryen i farene som lå implisitt i slik identifisering, og en slik advarsel er nå pålagt i alle saker for irske domstoler som baseres hovedsakelig på vitnekonfrontasjon. Vår rettspraksis på dette området er også tatt opp i andre rettsområder.
Jeg har valgt å legge vekt på betydningen av arbeidet dere gjør, og det opphøyde ved deres embeter som forsvarsadvokater – fordi jeg mener dere bør kunne forlate slike konferanser som denne ikke bare styrket av kontakten med hverandre, og stimulert av møtene, men også med fornyet energi, og oppmuntret av vissheten om at arbeidet du gjør er livsviktig på flere nivåer i tjenesten for din klient, ditt yrke og ditt samfunn. Medlemmer av forsvarerstanden – min honnør til dere.