Lagmannsretten var ikke enig med påtalemyndigheten i at en ung klient var «mobil vinningskriminell» og fikk ikke medhold i sin påstand om en nesten femdobling av den straff tingretten hadde utmålt

En ung mann ble i tingretten dømt til 5 måneders ubetinget fengsel for fire grove tyverier, to forsøk på grove tyverier, samt en forfalskning og et heleri. Påtalemyndigheten anket dommen, og mente at han måtte være å anse som en «mobil vinningskriminell». Han måtte derfor, ifølge påtalemyndigheten, dømmes i tråd med den strenge straffepraksis Høyesterett har oppstilt for kriminalitet som faller inn under denne betegnelsen. Påtalemyndigheten la på denne bakgrunn ned påstand om 2 års ubetinget fengsel. Lagmannsretten kom, som tingretten, til at det var «åpenbart» at klienten falt utenfor betegnelsen «mobil vinningskriminell». Straffen ble likevel skjerpet noe av lagmannsretten som satte straffen til 8 måneders fengsel. Klienten hadde på domstidspunktet allerede utholdt 2/3 av straffen i varetekt, og ble innvilget prøveløslatelse kort tid etter at lagmannsrettens dom var avsagt.

Forsvarer: Advokatfullmektig Kirsten Vikesland Mæhle

Tingretten avslo begjæring fra kriminalomsorgen om fullbyrding av subsidiær fengselstraff etter flere alvorlige brudd på vilkårene for samfunnstraff.

Gutt på 20 år ble i mai 2014 dømt til 420 timers samfunnstraff med 1 år og 5 måneder subsidiær fengselstraff. Samfunnstraffen ble igangsatt, men domfelte fikk problemer med gjennomføringen på grunn av en helt ekstraordinært vanskelig livsituasjon. Tingretten fant at vilkårene for å beslutte soning av fengselstraffen var oppfylt, men avslo allikevel begjæringen under henvisning til den ekstremt vanskelige situasjonen han hadde vært i og at han nå var kommet i ordnete forhold, fått løst sin bosituasjon og begynt på skole. Retten kom til at det ut fra dette ikke var hensiktsmessig å sette gutten i fengsel og at han burde få en ny sjanse til å gjennomføre samfunnstraffen.

Forsvarer for gutten var: advokat Peter Nørgaard

16-år gammel gutt frifunnet for å ha deltatt i vold mot en jevnaldrende

Flere ungdommer hadde angrepet en gutt på T-banestasjonen ved Jernbanetorget og tildelt ham en rekke slag og spark. Det var på det rene at tiltalte hadde kommet sammen med flere av gjerningspersonene med samme trikk og var klar over at noe kunne komme til å skje fordi noen hadde «blikket» og «lekt deilig». Han befant seg også på åstedet da gutten ble angrepet av flere i «gjengen». Tingretten fant det imidlertid ikke bevist at tiltalte hadde vært med på noe av volden og mente at hans tilstedeværelse ikke var tilstrekkelig til å konstatere strafferettslig ansvar som psykisk medvirker. Han ble ut fra dette frifunnet for forholdet. Forsvarer var advokat Peter Nørgaard

Prøveløslatt fra forvaring etter sonet minstetid

En mann ble av Høyesterett i 2005 dømt til forvaring med en tidsramme på 15 år med en minstetid på 10 år for drapsforsøk på sin tidligere ektefelle. Han begjærte seg prøveløslatt etter at minstetiden var ferdig sonet. Påtalemyndigheten og Kriminalomsorgen gikk imot prøveløslatelse. I motsetning til tingretten kom en enstemmig lagmannsrett frem til at det ikke forelå en nærliggende fare for gjentakelse av alvorlig vold mot den fornærmede. Han ble derfor prøveløslatt. Dommen er ikke rettskraftig, da statsadvokaten har anket dommen til Høyesterett.

Mannens forsvarer er advokat Frode Sulland.

Frifunnet for «hensynsløs atferd»

En mann nektet å vedta et forelegg for skremmende, plagsom eller annen hensynsløs atferd. Etter å forgjeves ha forsøkt å få en passasjer i en bil stående på tomgang til å slå av motoren, lente han seg over passasjeren og slo av tenningen. Han ble dømt for overtredelse av straffeloven § 390 a i tingretten og lagmannsretten. Høyesterett mente mannens opptreden ikke kunne karakteriseres som ”hensynsløs” og dermed ikke straffbar. Han ble derfor frifunnet.

Mannens forsvarer for Høyesterett var advokat Frode Sulland.