Betydelig redusert straff etter gjenopptakelse i Høyesterett

En ung mann hadde tidligere blitt dømt i Høyesterett til fengsel i 2 år og 10 måneder for voldtekt av en overstadig beruset jente men hun sov. Først under soningen ble det kjent at mannen var lettere psykisk utviklingshemmet. Soningen var svært problematisk med gjentatte soningsavbrudd og store belastninger for domfelte. Gjenopptakelseskommisjonen besluttet i november 2015 at straffutmålingen skulle behandles på nytt, og domfelte ble løslatt i påvente av ny behandling i Høyesterett.
Høyesterett avsa ny dom i februar 2016, hvor straffen ble redusert til 1 år og 6 måneder. Avgjørende for straffutmålingen var de nye opplysningene om domfeltes evnenivå, kombinert med den totale tidsbruken i saken og at soningen på grunn av psykiske problemer hadde vært ekstra belastende. Som følge av redusert straff, hadde domfelte allerede sonet mer enn 2/3 av straffen, og slipper gjeninnsettelse i fengsel.
Mannens forsvarer i begge sakene for Høyesterett og under arbeidet med gjenopptakelse var advokat Frode Sulland.

Fikk samfunnsstraff for forsettlig grovt trygdebedrageri.

En tidligere rusavhengig mann ble i Oslo tingrett dømt til samfunnsstraff for grovt trygdebedrageri av ca. kr. 130 000. Tingretten gikk vekk fra utgangspunktet om ubetinget fengsel for trygdebedragerier av denne størrelsen, da det forelå «spesielle omstendigheter» i saken. Påtalemyndigheten mente at det skulle vært idømt ubetinget fengsel, og anket dommen til Borgarting lagmannsrett.
Straffutmålingen ble behandlet på nytt i lagmannsretten, som forkastet påtalemyndighetens anke. Lagmannsretten var enig med tingretten i at det forelå spesielle omstendigheter som gjorde at det var forsvarlig å reagere med samfunnsstraff på tross av bedrageriets størrelse. Det ble særlig lagt vekt på at mannen nå var rusfri og fungerende i arbeidslivet. Videre ble det lagt vekt på at mannen hadde tilstått og at saken hadde tatt unødvendig lang tid siden bedrageriet ble oppdaget.
Mannens forsvarer i begge instanser var advokat Haakon Åsli Skogstad.

Tilstod oppbevaring av 750 piller – ble kun dømt for oppbevaring av halvparten.

Oslo tingrett avsa 18.9. 2015 dom hvor en ung svensk gutt ble domfelt for oppbevaring av ca. 350 xanax-tabletter. Han var tiltalt for også å ha oppbevart et like stort antall rivotril-tabletter. Selv om tiltalte hadde tilstått kom retten til at han ikke kunne dømmes for oppbevaring av rivotriltablettene. Disse ble funnet i en skulderveske som en kamerat av tiltalte bar på da pågripelsen fant sted. Retten mente at tiltalte hadde tatt på seg det som var i skuldervesken for at kameraten skulle gå fri og at deres forklaringer om dette fremsto som samordnet. Som følge av at antall tabletter etter dette måtte reduseres til det halve ble straffen 60 dagers fengsel og ikke 6 måneder, som aktor hadde nedlagt påstand om.

Forsvarer for mannen var Peter Nørgaard

Frifunnet i lagmannsretten for overtredelse av innreiseforbud.

En afghansk mann som var analfabet og uten skolegang ble i Oslo tingrett dømt til 10 måneder fengsel for å ha returnert til Norge til tross for at han ble utvist fra riket med innreiseforbud på 2 år. Påtalemyndigheten anket straffutmålingen og mente at riktig straff var fengsel i 12 måneder. Det ble inngitt motanke over skyldspørsmålet. Mannen ble frifunnet i Borgarting lagmannsrett, da et bestemmende mindretall ikke fant det bevist at tiltalte forsto innholdet av utvisningsvedtaket. Muntlig meddelelse og telefontolking ble ikke ansett tilstrekkelig, da mannen var analfabet og slet med hukommelsesproblemer. Han ble løslatt etter å ha utholdt seks måneder i varetekt.

Forsvarer: Advokatfullmektig Haakon Åsli Skogstad

Lagmannsretten var ikke enig med påtalemyndigheten i at en ung klient var «mobil vinningskriminell» og fikk ikke medhold i sin påstand om en nesten femdobling av den straff tingretten hadde utmålt

En ung mann ble i tingretten dømt til 5 måneders ubetinget fengsel for fire grove tyverier, to forsøk på grove tyverier, samt en forfalskning og et heleri. Påtalemyndigheten anket dommen, og mente at han måtte være å anse som en «mobil vinningskriminell». Han måtte derfor, ifølge påtalemyndigheten, dømmes i tråd med den strenge straffepraksis Høyesterett har oppstilt for kriminalitet som faller inn under denne betegnelsen. Påtalemyndigheten la på denne bakgrunn ned påstand om 2 års ubetinget fengsel. Lagmannsretten kom, som tingretten, til at det var «åpenbart» at klienten falt utenfor betegnelsen «mobil vinningskriminell». Straffen ble likevel skjerpet noe av lagmannsretten som satte straffen til 8 måneders fengsel. Klienten hadde på domstidspunktet allerede utholdt 2/3 av straffen i varetekt, og ble innvilget prøveløslatelse kort tid etter at lagmannsrettens dom var avsagt.

Forsvarer: Advokatfullmektig Kirsten Vikesland Mæhle

Tingretten avslo begjæring fra kriminalomsorgen om fullbyrding av subsidiær fengselstraff etter flere alvorlige brudd på vilkårene for samfunnstraff.

Gutt på 20 år ble i mai 2014 dømt til 420 timers samfunnstraff med 1 år og 5 måneder subsidiær fengselstraff. Samfunnstraffen ble igangsatt, men domfelte fikk problemer med gjennomføringen på grunn av en helt ekstraordinært vanskelig livsituasjon. Tingretten fant at vilkårene for å beslutte soning av fengselstraffen var oppfylt, men avslo allikevel begjæringen under henvisning til den ekstremt vanskelige situasjonen han hadde vært i og at han nå var kommet i ordnete forhold, fått løst sin bosituasjon og begynt på skole. Retten kom til at det ut fra dette ikke var hensiktsmessig å sette gutten i fengsel og at han burde få en ny sjanse til å gjennomføre samfunnstraffen.

Forsvarer for gutten var: advokat Peter Nørgaard

16-år gammel gutt frifunnet for å ha deltatt i vold mot en jevnaldrende

Flere ungdommer hadde angrepet en gutt på T-banestasjonen ved Jernbanetorget og tildelt ham en rekke slag og spark. Det var på det rene at tiltalte hadde kommet sammen med flere av gjerningspersonene med samme trikk og var klar over at noe kunne komme til å skje fordi noen hadde «blikket» og «lekt deilig». Han befant seg også på åstedet da gutten ble angrepet av flere i «gjengen». Tingretten fant det imidlertid ikke bevist at tiltalte hadde vært med på noe av volden og mente at hans tilstedeværelse ikke var tilstrekkelig til å konstatere strafferettslig ansvar som psykisk medvirker. Han ble ut fra dette frifunnet for forholdet. Forsvarer var advokat Peter Nørgaard

Prøveløslatt fra forvaring etter sonet minstetid

En mann ble av Høyesterett i 2005 dømt til forvaring med en tidsramme på 15 år med en minstetid på 10 år for drapsforsøk på sin tidligere ektefelle. Han begjærte seg prøveløslatt etter at minstetiden var ferdig sonet. Påtalemyndigheten og Kriminalomsorgen gikk imot prøveløslatelse. I motsetning til tingretten kom en enstemmig lagmannsrett frem til at det ikke forelå en nærliggende fare for gjentakelse av alvorlig vold mot den fornærmede. Han ble derfor prøveløslatt. Dommen er ikke rettskraftig, da statsadvokaten har anket dommen til Høyesterett.

Mannens forsvarer er advokat Frode Sulland.

Frifunnet for «hensynsløs atferd»

En mann nektet å vedta et forelegg for skremmende, plagsom eller annen hensynsløs atferd. Etter å forgjeves ha forsøkt å få en passasjer i en bil stående på tomgang til å slå av motoren, lente han seg over passasjeren og slo av tenningen. Han ble dømt for overtredelse av straffeloven § 390 a i tingretten og lagmannsretten. Høyesterett mente mannens opptreden ikke kunne karakteriseres som ”hensynsløs” og dermed ikke straffbar. Han ble derfor frifunnet.

Mannens forsvarer for Høyesterett var advokat Frode Sulland.