Om å purre på et klageforpurringsforsøk

Justice delayed is justice denied:

Besvares ikke innsynskrav «innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan påklagast.» (Offentleglova § 32 annet ledd.)

En mor var verge for sin sønn på 19, som har ADHD. En ny psykiatrisk utredning kom til at han var psykisk utviklingshemmet, og anbefalte fylkesmannen å frata mor vergeoppdraget. Han så gjorde, uten å spørre eller innhente samtykke fra sønnen. I mars 2017 ba de advokat Helge Hjort om bistand, han klaget og krevde innsyn i saken.

Fylkesmannen oversendte et utvalg dokumenter «som nærmere kan opplyse saken». Krav om fullt innsyn ble fastholdt. Til det svarte fylkesmannen at kravet måtte rettes til fylkesmannen (!), til en annen avdeling, Helseavdelingen. (Forvaltningen skal formidle krav til rett instans.)

Kravet ble sendt dit, men ikke besvart på et halvt år, tross flere purringer. I februar ble innsyn innvilget, men ikke i «interne dokumenter for vår egen saksforberedelse». Ny klage ble sendt.

Etter fire nye måneder ga fylkesmannen innsyn også i de interne dokumenter, men vedgikk én måned senere at ett dokument var holdt tilbake. Ny klage. Da innvilget Vergemålsavdelingen hos fylkesmannen innsyn i alt, eksterne og interne dokumenter, som Helseavdelingen hadde tilbakeholdt. Dokumentet var likevel ikke med! Etter klage nr. fire ble det siste dokumentet tilsendt i september 2018.

*

Innsynet viste at den fylkesmannsoppnevnte vergen hadde tvunget igjennom at sønnen måtte bytte fastlege, ikke fikk dra på ferie med familien eller besøke dem når han ønsket. Klage på vergen ble inngitt. Da trakk han seg fra vergeoppdraget. Fylkesmannen tilbød da mor å få tilbake vergeoppdraget, som han inntil da hadde ment var uskikket til å være verge.

Fylkesmannen brukte halvannet år på å gi fullt innsyn og nesten to år på å trekke tilbake vedtaket om å frata mor vergeoppdraget. Krav om at mor og sønn får dekket sine utgifter til å få korrigert fylkesmannens uriktige vedtak er inngitt, men avslått og påklaget. Hvor lang tid vil den klagesaken ta? Uansett har fylkesmannen et par forbedringer å strekke seg etter:

  • Innsyn bør gis etter fem dager, ikke ta halvannet år.
  • «Feil»sendte krav bør videresendes til rett mottaker (seg selv).
  • Merinnsyn skal vurderes.
  • Pårørende bør ikke demoniseres eller kverulantforklares.
  • Fylkesmannen skal etterleve vergemålsloven og få skriftlig samtykke av den som får verge.
  • FN-Konvensjonen om rettigheter til mennesker med funksjonsnedsettelser skal følges.

Inntekt = Formue?

Husbanken krevde tilbakebetalt bostøtte.

En kvinne fikk overført halvparten av en fritidsbolig fra sin onkel i september 2016. Fra før hadde hun av sine foreldre fått overført den andre halvparten. For overskjøtingen betalte hun en fjerdepart ved avtaleinngåelsen, en fjerdepart 1. januar, resten 1. juli året etter. Først i juli 2017 var altså hytta betalt.

Hun bodde i en leilighet med bostøtte fra Husbanken, som krevde bostøtten tilbakebetalt med slik begrunnelse: «Da du fikk bostøtte i 2016, fikk du beskjed om at husstanden ikke kunne ha inntektsgrunnlag over 343 000 kroner i 2016, og samtidig motta bostøtte.»

Hva begrepet «inntektsgrunnlag» omfattet fremgikk ikke. Da hun søkte om bostøtte i 2010 fikk hun vite at: «du må gi beskjed til bydelen dersom inntekten endrer seg.» § 14 i Forskrift om bustøtte lød da slik: «Dersom husstanden har hatt ei inntekt som er kr. 50 000 over den øvre inntektsgrensa som gjev rett til bustøtte, kan støtta for heile året krevjast tilbake utan omsyn til skyld.» Den ble siden endret slik: «Dersom det er utbetalt for høg bustøtte fordi mottakaren hadde høgare inntekt og formue enn det som er lagt til grunn da støtta vart vedteken, skal for mykje utbetalt bustøtte krevjast tilbake.»

Husbanken påsto hun hadde fått «beskjed om at husstanden ikke kunne ha inntektsgrunnlag over 343 000 kroner i 2016, og samtidig motta bostøtte». Det nye begrep «inntektsgrunnlag» var åpenbart ment å favne både endringer i inntekt og formue.

På grunn av invalidiserende sykdom var og er hennes inntekt uføretrygd. At inntekt og formue tilsammen utgjorde hennes «inntektsgrunnlag», ikke inntekten alene, var ikke hun informert om. Selvforklarende er inntektsgrunnlagsbegrepet neppe, og Husbanken hadde gjort fint lite om noe, for å gjøre dette klart for sitt bostøttemottakende publikum.

Advokat Helge Hjort anførte at den formuesøkning overskjøtingen innebar først burde trekkes inn i inntektsgrunnlaget når eiendommen var betalt og ikke lenger utgjorde en gjeldspost. Kvinnen gikk inn i 2017 med en gjeld på halvparten av kjøpesummen. Husbanken måtte selv svare for den informasjon om inntektsgrunnlagsbegrepet som ikke var gitt.

Husbanken sto på sitt gjennom en klagebehandling som tok over et år, men omgjorde så sitt vedtak og frafalt sitt tilbakebetalingskrav uten begrunnelse.

Frode Sulland om lovens strengeste straff

Advokat Frode Sulland uttaler seg i dag til NRK om bruken av lovens strengeste straff.

Les mer her:

https://www.nrk.no/ho/svein-jemtland-_46_-kan-fa-lovens-strengeste-straff-1.14232888

Frifinnelse i sedelighetssak

En mann var tiltalt for seksuell omgang med mindreårig i 2014 / 2015, og saken kom opp for Oslo tingrett september 2018. Tiltalte ble frikjent både for straffekravet og oppreisningskravet. Retten kom til at det kun var bevis for ett tilfelle av seksuell omgang dagen før fornærmede fylte 16 år, og at straffen etter § 196, fjerde ledd, falt bort fordi det var jevnbyrdighet i partenes alder og utvikling. Aldersforskjellen var 3 år og 9 mndr.

Mannens forsvarer var Cathrine Grøndahl.

Foredrag for frivillige i Barnas Jurist.

Advokatene Frode Sulland, Simen Skjønsberg og Marit Lomundal Sæther har holdt foredrag for nye frivillige i Barnas Jurist. Barns rettsstilling i utlendingssaker, barnevernsaker og som mistenkt eller fornærmet i straffesaker, var temaer som ble berørt.

I tillegg til disse sakstypene har vi i Advokatfirmaet Sulland egne team som arbeider med skole- og mobbesaker, foreldretvister (tidl. barnefordeling), helsesaker og arbeidsrettssaker, hvor barn blir berørt.

Barns rettsstilling er særegen, og i likhet med Barnas Jurist mener vi det er viktig å bidra til å sikre og fremme rettssikkerheten til barn og andre utsatte grupper.

 

FRIVILLIG TVANGSFLYTTING? ET UAVKLART SPØRSMÅL

En ung mann med store funksjonsvansker og tvangstilbøyeligheter til å skade seg selv med å grave blant annet i øyehulene, tvang foreldrene til å sitte og holde rundt ham for å hindre at han skadet seg. Natten igjennom, ofte også på dagtid.

Han bodde i Asker kommune, som ikke klarte å gi han den hjelp han trengte. Det endte med at den kjøpte plass for ham av et privat firma som hadde spesialisert seg på å håndtere slikt, på Gjøvik. Der klarte en å få ham til å fungere nesten helt uten slike tvangshandlinger, og han trivdes. Han opplever å bo sammen med venner og kjente, har et godt liv, mestrer stadig nye utfordringer og viser ingen tegn til å ville bo3 annetsteds enn der han er.

Men kommunen hadde andre planer: Om tilbakeføring av utenbygdsbosatte. Den startet arbeidet med å lage et tilbud for den unge mannen, som kunne erstatte det han hadde. Selv svevde mannen og hans foreldre og verge i uvitenhet om disse planene.

Da foreldrene etter et års planlegging ble orientert, var det nye botilbudet en avgjort sak: Han skulle flytte tilbake til Asker, til en bolig kommunen hadde på et område som skulle bli bo- og tilholdssted for mange med funksjonsnedsettelser av ulike slag. Kontakt ble tatt med mannens nåværende botilbud, for å starte erfaringsoverføring og planlegging av tilbakeføringen. En stor gruppe fagpersoner rykket inn i boligen på Gjøvik for å lære.

Foreldrene protesterte og mente det var lotteri å flytte sønnen fra noe som fungerte til noe kommunen håpet ville fungere like godt. Fagfolkene fra boligen påpekte at et tilbud som var samlokalisert med mange omsorgsmottakere, hadde alle muligheter for å mislykkes.

Til ingen nytte. Kommunen fortsatte å gjennomføre sin plan, traff vedtak om tildeling av tjenester i ny bolig og behandlet foreldrene som om de var enige med kommunen. Etter et halvt år med møter og ‘dialog’ der kommunen sto på sitt og foreldrenes syn ble overhørt, påklaget foreldrene vedtaket og kontaktet advokat Helge Hjort.

Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak. Det var alt for dårlig planlagt, ikke begrunnet og truffet uten å drøfte i alt 15 betenkeligheter en slik tvangsflytting reiste.

Saken var vunnet. Eller var den? Kommunen publiserte en pressemelding på sin hjemmeside: Fylkesmannens vedtak var en foreløpig uttalelse: «Vi har vært i dialog med Fylkesmannen og omgjør nå, av hensyn til de berørte vårt vedtak om flytting». Også foreldrene ble invitert til dialog om hvordan bedre samarbeidet og forberedelsen av en fremtidig tilbakeflytting.

Mennesker med funksjonsnedsettelser har «anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre», ifølge FNs Konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, artikkel 19. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon foreskriver at enhver har rett til bevegelsesfrihet «og til fritt å velge sitt bosted.»

Kan en norsk kommune trumfe disse prinsippene ved å stille vilkår om at det omsorgstilbud vi gir en som har rett til slik bistand, er plassert der vi bestemmer? Bør den? Fylkesmannen har pålagt kommunen å treffe nytt vedtak, som oppfyller de krav til faglig forsvarlig utredning og samarbeid norsk lov forskriver:

Å gi den enkelte «mulighet til å leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre», helse- og omsorgstjenesteloven § 1-1 punkt 3, og «sikre samhandling mellom tjenesteytende virksomhet og tjenestemottaker», punkt 5. Representanter for brukere skal høres, § 3-10, og det skal legges stor vekt på hva brukeren mener.

Men når det er gjort, kan kommunen da tvangsflytte denne mannen «hjem»? Han har meldt flytting til der han nå bor. Hva kommunen vil si i sitt nye vedtak gjenstår å se. Den forsto ikke at det ikke går an å oppføre seg som den gjorde. Tror den nå at bare den går riktig frem, kan det ende med at han må flytte «hjem»?

Saken fikk medieomtale. Da kom kommunens politikere på banen og forsikret da om at det ikke vil skje. Å tilby utenbygdsbosatte å få flytte hjem er bra.

Men kan de tvinges?

Fra utkastelse til ny leiekontrakt

En leietaker mottok oppsigelse fra utleier etter gjentatte forsinkede husleiebetalinger samt øvrige påståtte brudd på leieavtalen. Leieforholdet hadde vart i over 15 år og gjaldt leie av næringslokale. Leietaker engasjerte advokat Henriette Willix og bestred oppsigelsen. Utleier svarte med å ta ut søksmål mot leietaker for å få han kastet ut. Saken ble forlikt under hovedforhandling hvor partene inngikk en ny skriftlig leieavtale som ga leietaker rett til å leie ytterligere ett år, i tillegg til at leietaker oppnådde bedre avtalevilkår vedrørende eventuelle fremtidig forsinkede betalinger. Utleier krevde at leietaker skulle dekke deler av hans omkostninger, noe leietaker motsatte seg og ba om at retten skulle avgjøre. Retten kom til at partene måtte bære sine egne omkostninger.

Ta kontakt med advokat Henriette Willix dersom du har problemer med utleier, og trenger advokathjelp til å håndtere dette.

Straffesak etter trafikkulykke

En kvinne var tiltalt etter straffeloven for å ha forårsaket betydelig personskade i en trafikkulykke. Hun hadde kjørt på en motorsyklist i rushtrafikken.

Ved Oslo tingretts dom av 5.9.18 ble hun frifunnet etter straffeloven og bare dømt etter den strengere aktsomhetsnormen i veitrafikkloven. Fagdommeren dissenterte. Hun ble også frifunnet for krav på oppreisning.

Kvinnens forsvarer var advokat Cathrine Grøndahl

Ny ansatt – André Møkkelgjerd

André Møkkelgjerd er forfatter av boken Asylkoden og har nylig skrevet en juridisk analyse av reglene for opphør av flyktningstatus som er vedlagt rapporten «Et liv i usikkerhet», som ble lansert forrige uke av Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Redd barna og Fellesorganisasjonen. I dag starter André hos oss som advokatfullmektig. Advokatfirmaet Sulland går samtidig inn som prosessfullmektig for NOAS som partshjelper i en prinsipielt viktig sak, hvor argumentene i rapporten skal prøves for retten. André er spesialisert i utlendingsrett og folkerett, og vil i tillegg jobbe med blant annet strafferett, helse- og trygdesaker, arbeidsrett og andre sivile saker.

Det tok tre år før skolen erkjente at Mia ble mobbet

Advokat Frode Sulland har bistått Mias foreldre i dialogen med skolen og kommunen i denne vanskelige mobbesaken.

Les mer på NRKs hjemmeside:

https://www.nrk.no/dokumentar/det-tok-tre-ar-for-skolen-erkjente-at-mia-ble-mobbet-1.14173229

Betydelig straffereduksjon for medvirkning til ran og trusler m.m.

En kvinne ble i desember 2017 dømt i tingretten for medvirkning til ran og trusler, samt noen mindre narkotikaforhold.  I juni 2018 avsa Borgarting lagmannsrett dom i saken, og kvinnen fikk  nedsatt sin straff fra 1 år og 6 måneder i tingretten, til 1 år i lagmannsretten. Av dette ble 6 måneder gjort betinget.

Kvinnens forsvarer var advokat Henriette Willix

Samfunnsstraff for oppbevaring av 287 gram hasj, kjøring i påvirket tilstand og narkotikabruk

En ung mann ble i tingretten idømt fengsel i 90 dager og en bot for oppbevaring av hasj, ruspåvirket kjøring og narkotikabruk. Han anket dommen og engasjerte advokat Henriette Willix til å bistå han i lagmannsrettssaken. I dommen fra lagmannsretten ble straffen endret til samfunnsstraff. Dette gjør at mannen kan beholde både arbeid og skoleplass.

Isolerte fanger bør få fri rettshjelp

Advokat Marit Lomundal Sæther mener at isolerte fanger bør få fri rettshjelp og at saker om isolasjon bør prøves for domstolene. Les mer her:

https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/RxpeVa/Isolerte-innsatte-bor-fa-fri-rettshjelp?utm_campaign=Echobox&utm_medium=Social&utm_source=Facebook#Echobox=1531199154

 

Frifunnet for tiltalen om forlenget forvaring

En mann ble av Høyesterett i 2005 dømt til 15 års forvaring for overlagt drapsforsøk. Han ble i 2014 prøveløslatt. Under prøveløslatelsen har han vært underlagt svært strenge vilkår. Påtalemyndigheten satte mannen igjen under tiltale for å forlenge forvaringen hans. De mente det fremdeles var en nærliggende fare for ny alvorlig kriminalitet dersom han ikke var underlagt vilkår. Agder lagmannsrett var ikke enig i dette, og frifant mannen for forlenget forvaring.

Mannens forsvarer var advokat Simen Skjønsberg.

Frifinnelse i Borgarting lagmannsrett

En mann var tiltalt for kroppsskade etter han i selvforsvar slo fornærmede i ansiktet med knyttet neve. I forkant av slaget hadde fornærmede angrepet tiltalte. Mannen ble dømt til 90 dagers fengselstraff i Oslo tingrett. I Borgarting lagmannsrett ble han imidlertid frifunnet.

Lagmannsrettens flertall med seks dommere fant at ut ifra prinsippet om rimelig tvil måtte vår klients forklaring om de faktiske forholdene legges til grunn, og videre at  hans forsvarshandling  lå innenfor grensene for lovlig nødverge.

Advokatfullmektig Farzad Izadi representerte klienten

Kriminalomsorgen kritisert for ulovlig isolasjon av innsatt

Vår klient hadde sultestreiket i en måned og var helsemessig svekket da han ble overført til isolasjonscelle i fengselet. Vi sendte klage til Sivilombudsmannen over klientens soningsforhold.

Kriminalomsorgen ble kritisert for å ha brukt feil hjemmelsgrunnlag, og vurderte at det ikke forelå noe hjemmelsgrunnlag for isolasjonen. Kriminalomsorgen isolerte dermed den innsatte ulovlig, og det er kjent at isolasjon kan medføre betydelig svekkelse av innsattes helse. Videre kritiserte Sivilombudsmannen at fengselet ikke brukte alternative løsninger i situasjonen som oppstod. Til slutt ble forholdene ved isolasjonsavdelingen kritisert. Blant annet kritiserte ombudsmannen at de belastninger på sikkerhetsavdelingen som ble presentert fra advokatene ikke ble nevnt i vedtakene, samt knyttet bemerkninger til fengselets oppfølging av innsattes uttalte søvnproblemer, hvor fengselet ser ut til å ha forsterket søvnvanskene ved å øke tilsynshyppigheten til tross for fengselslegens anmodning om reduksjon.

Ombudsmannen ba Kriminalomsorgsdirektoratet vurdere saken på nytt, og derunder ta stilling til om ombudsmannens merknader og den fornyede vurderingen gir grunnlag for å beklage utelukkelsen ovenfor den innsatte.

Den innsatte ble representert av advokat Frode Sulland og advokat Marit Lomundal Sæther.

Link til uttalelsen finner du her: https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/utelukkelse-fra-fellesskap-med-andre-innsatte-i-forbindelse-med-sultestreik/

 

Trusler mot politiet – betinget fengsel

En mann ble dømt til 18 dagers ubetinget fengsel i tingretten etter å ha sagt til en politimann «Jeg kommer til å huske navnet ditt og  du er ferdig»  og til politimannens kollega: «Det er du og». Dommen var avsagt under dissens i det en av meddommerne mente at det var tilstrekkelig med samfunnsstraff.

Etter anke ble straffen gjort betinget av lagmannsretten, som i sin dom uttaler at truslene ligger  i «helt nedre sjikt av straffeloven § 155», at hendelsen fremstår som en enkeltstående episode, at tiltalte hadde erkjent straffeskyld og gitt uttrykk for sterk anger og fortvilelse over handlingene.

Forsvarer:  Advokat Peter Nørgaard

 

Spytting på politiet – frifunnet for å ha søkt å påvirke en tjenestehandling (straffeloven § 155) i stedt idømt bot for forulemping av offentlig tjenestemann (straffeloven § 155)

47 år gammel mann var tiltalt for vold mot politiet, jf. straffeloven § 155, etter å ha spyttet på en politimann under transport til arresten.

Retten  kom til at det var tvil om tiltalte tenkte at spyttingen ville påvirke beslutningen om å innbringe ham og mente at det da var Straffeloven § 156 2. ledd om forulemping av offentlig tjenestemann som kunne benyttes. Retten kom til at vilkårene for  å anvende den mer alvorlige bestemmelsen i tiltalen (§ 155) ikke var oppfylt og viste til dommen i Rt. 1999 s. 240 som gjaldt et liknende tilfelle. For spyttingen og annen sjikanøs opptreden ble straffen satt til en bot på kr. 5.000 – subsidiært fengsel i 14 dager. Dommen er ikke anket av påtalemyndigheten.

 

Forsvarer:  Advokat Peter Nørgaard

Frifunnet for vold mot tidligere samboer

En mann ble i Oslo tingrett i desember 2017 frifunnet for mishandling av sin tidligere samboer over en periode på halvannet år.

Han ble heller ikke dømt til å betale oppreisningskravet som var fremmet av bistandsadvokaten.

Påtalemyndigheten anket ikke frifinnelsen og dommen er nå rettskraftig.

Mannens forsvarer var advokat Kirsten Vikesland Mæhle.

Frifunnet for mishandling

En kvinne ble frifunnet i Oslo tingrett i mars 2017 for mishandling av sitt barn over en periode på 9 år. Påtalemyndigheten anket og la ned påstand om fengsel i 1,5 år. På nytt ble kvinnen  frifunnet nå i Borgarting lagmannsrett i januar 2018. Hun ble heller ikke dømt til å betale oppreisningskravet som var fremmet av bistandsadvokaten. Kvinnens forsvarer var advokat Cathrine Grøndahl.